Senkakuøyene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Senkakuøyene (japansk: 尖閣諸島, Senkaku-shotō) eller Diaoyu (forenklet kinesisk: 钓鱼岛; tradisjonell kinesisk: 釣魚台; pinyin: Diàoyúdǎo/Diàoyútái) er en omstridt gruppe ubefolkede øyer i Østkinahavet. De befinner seg 120 nautiske mil nordøst for Taiwan, 200 nautiske mil øst for det kinesiske fastlandet og 200 nautiske mil sørvest for den japanske øya Okinawa. Administrativt utgjør øyene en del av det japanske prefekturet Okinawa. De ble annektert av Japan i 1895, og etter Japans nederlag i andre verdenskrig var de okkupert av USA fra 1945 til 1972, da de ble overført tilbake til japansk kontroll. Også Folkerepublikken Kina og Republikken Kina gjør krav på øyene.
Senkakuøyene | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Øst-Kina-havet | ||
Antall øyer | 5 + 3 skjær | ||
Areal | 6,16 km² | ||
Høyeste punkt | Narahara-dake (362 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Kina, Taiwan, Japan | ||
Demografi | |||
Befolkning | Ubebodd | ||
Posisjon | |||
Senkakuøyene 25°44′41″N 123°28′30″Ø | |||
Øygruppen består av fem holmer og tre øde klipper, og har et samlet landareal på 6,16 km². Arealet til den største holmen er på 4,38 km². Til tross for den begrensede størrelsen har øyene seilt opp som et av de større stridsspørsmålene mellom Folkerepublikken Kina og Japan. Denne konflikten tilspisset seg i september 2012, og førte til store antijapanske protester i Kina. Havområdet rundt øyene er rikt på fisk, og man tror det kan finnes naturgass under sjøbunnen.