Sjolom-Alejkhem
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sjolom-Alejkhem eller Sholem Aleichem (jiddisch שלום־עליכם, russisk Шолом-Алейхем, egentlig Шолом Нохумович Рабинович, Sjolom Nokhumovitsj Rabinovitsj eller Solomon Rabinowitz) (født 18. februarjul./ 2. mars 1859greg. i Perejaslav ved Kiev, død 13. mai 1916 i New York) var en jiddischspråklig russisk forfatter av jødisk familie. Hans jiddische navn Sjolom-Alejkhem betyr "fred være med deg" og er en vanlig hilsen på jiddisch.[11] Han ble født i det nåværende Ukraina og vokste opp under tsarens hardhendte regime.[12]
Sjolom-Alejkhem | |||
---|---|---|---|
Født | Шолом Нохумович Рабинович 18. feb. 1859[1][2] Perejaslav | ||
Død | 13. mai 1916[3][4][5][6] (57 år) New York[7][8] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent | ||
Barn | Sarah Solomonovna Rabinovich Marie Waife | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet[9][10] USA | ||
Gravlagt | Mount Carmel Cemetery | ||
Signatur | |||
Han var en fremstående humorist,[12][13] skrev skuespill, noveller og barnebøker, og fremmet aktivt jiddischspråklig litteratur. Hans verker har blitt oversatt til en rekke språk, og musikalen Spelemann på taket er basert på hans fortellinger om Melkemannen Tevje. Tema for verken hans var vanlige, fattige jøders liv i shtetl i det jødiske bosetningsområdet.[12][14]
I sin første novelle, Tsvey shteyner («To gravsteiner»), hentet han inspirasjon fra sitt kjærlighetsforhold til Olga Lojev. Historien ble ikke satt på trykk før de to hadde giftet seg i 1883. Han arbeidet som agent for en sukkerprodusent, og i 1884 fikk paret sitt første barn, Esther. I 1885, da svigerfaren døde, ble Aleichem bestyrer for Lojev-godset, og en velstående mann. I 1887 flyttet familien til Kyiv.[15][11]
Sholem Aleichem utvandret fra Russland på grunn av pogromene som brøt ut etter det mislykkede revolusjonsforsøket i 1905. Via Lemberg og London reiste han til New York City, der pressen hilste ham som «den jødiske Mark Twain». Dette gikk slik til hodet på ham at han kom med nedlatende utsagn om hvordan han ville hjelpe det amerikanske jiddische teater opp til europeisk nivå. I stedet ble hans to egne skuespill fiaskoer, og i tillegg støtte han fra seg den innflytelsesrike venstre-orienterte jiddische pressen ved å være leser av konservative aviser som Tageblatt.[16]
Sommeren dro han tilbake til Europa, skuffet og forbitret, men med stoff til en rekke historier om jødisk utvandring fra Østeuropa til New York i kjølvannet av 1905-pogromene, sett gjennom øynene til shtetl-gutten Motl. Aleichem så optimistisk på europeiske jøders muligheter for assimilering i den nye verden. De neste årene bodde han i Berlin og pådro seg tuberkulose. Ved første verdenskrigs utbrudd klarte han å ta seg til København. Med dårlig helse og avskåret fra sine forfatterinntekter pga krigen så han ingen annen utvei enn å dra tilbake til USA i 1914. Sønnen Misha skal imidlertid ha blitt nektet innreise til USA fordi han led av tuberkulose, og derfor blitt værende i Sveits sammen med sin søster Emma. Han druknet i Øresund i 1915.[17] Misha Rabinovitsj er gravlagt på den jødiske gravlunden i Malmø i Sverige.[17][18]
Våren 1916 døde Sholem Aleichem selv i Bronx. Sholem Aleichem ønsket å bli gravlagt i Kyiv ved siden av sin far, men ble begravet i Queens.[19][11] Flere hundre tusen var møtte frem til gravferden, som viste hvor stort det jiddisch-språklige lesende publikum var i New York.[20]