Skedsmo
tidligere kommune i Akershus fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Skedsmo var en kommune i Akershus fylke. Fra 1. januar 2020 ble kommunene Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune.
| Skedsmo Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Akershus | ||||
| Innbyggernavn | skedsmoing | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Lillestrøm | ||||
| Areal | 77 km²[1] | ||||
| Befolkning | 55 652[2] (2019) | ||||
| Bef.tetthet | 722,75 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 23 743 | ||||
 Skedsmo 59°58′58″N 11°02′47″Ø | |||||
I Skedsmo fant man byen Lillestrøm, som fikk bystatus 13. juni 1998. De øvrige større stedene i den tidligere kommunen var Skjetten, Strømmen, Skedsmokorset og Kjeller, som sammen med Lillestrøm alle var omfattet av tettstedet Oslo.[8] Skedsmo omfattet også hoveddelen av tettstedet Leirsund, som strakk seg inn i nabokommunen Sørum.
Kommunen hadde 52.647 innbyggere (pr 1. juli 2016) og om lag 28 000 arbeidsplasser.[trenger referanse]
I geologiparken i Skedsmo ligger grunnfjellet blottet. Her er det gneis og amfibolitt i store folder. I grunnfjellet kan vi også se en granittisk dypbergartsgang fra et belte med størkningsbergarter som blir kalt det transskandinaviske intrusivbelte.
Skedsmo kommune ble opprettet 1. januar 1838 med herredshus på Skedsmovollen. 1. januar 1908 ble Lørenskog og Lillestrøm skilt ut som egne kommuner. Skedsmo kommunes rådhus ble bygget på Strømmen i 1957. 1. januar 1962 ble Lillestrøm og Skedsmo kommuner slått sammen igjen. Rådhuset lå fortsatt på Strømmen inntil nytt rådhus for den sammenslåtte kommunen stod ferdig på Lillestrøm i 1990.[9] 1. januar 2020 ble Skedsmo slått sammen med kommunene Sørum og Fet til nye Lillestrøm kommune.
Lillestrøm og Strømmen har vært viktig for den industrielle utviklingen i Norge:
- På «Strømmens Værksted» ble det bygd jernbanevogner, biler, busser og «Strømmen-propellen» til skip.[trenger referanse]
- «Strømmen Trævarefabrik» var den første fabrikk som bygde ferdighus her i landet.[trenger referanse]
- Sportsartikkelfabrikken «Tarzan» produserte bl.a sparkstøttinger og rattkjelker[trenger referanse]
- «Dynea» på Låkehavna i Lillestrøm produserte formaldehyd til produksjon av blant annet lim.[trenger referanse]
- «Tandbergs Radiofabrikk» produserte radioer, TV-apparater og annen elektronikk på Kjeller.[trenger referanse]
- På Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bygget man en av de aller første datamaskinene i Norge, og var med å utvikle forløperen til dagens internett (ARPANET) i samarbeid med forskere fra USA og Europa. Første e-post fra USA til Europa gikk til FFI på Kjeller.[trenger referanse]
- Kjeller flyplass ligger rett nord for Lillestrøm sentrum. På «Kjeller flyfabrikk» ble det bygget fly inntil andre verdenskrig.[trenger referanse]
Strømmen storsenter ligger innenfor den tidligere kommunens grenser.
På Kjeller lå et stort forskningsmiljø som inneholdt noen av landets eldste og fremste institutter. Disse, sammen med en rekke utdanningsinstitusjoner som Høgskolen i Akershus, universitetsstudiene og en rekke næringslivsbedrifter, utgjorde «Kunnskapsbyen Lillestrøm» som ble etablert for å fremme vekst og utvikling rundt det teknologiske miljøet i området.[trenger referanse]
Se også: Skedsmo kommunestyre 2007-2011
Se også: Skedsmo kommunestyre 2015-2019
Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet sammenhengende siden 1910.[10] Siden 2007 var Skedsmo vært styrt på grunnlag av en samarbeidsavtale mellom partiene Ap, SV, KrF, Sp og V. Disse partiene fikk samlet sett fortsatt flertall ved valget i 2015, og en ny avtale for perioden 2015-2019 ble undertegnet etter valget.[11]
Kommunestyrevalget i 2015 ga følgende resultat med endringer fra valget i 2011: [12] [13]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 38,2 | −1,8 | 8 535 | −726 | 18 | −1 | 4 |
| Høyre | 26,4 | −4,0 | 5 901 | −1146 | 12 | −2 | 4 |
| Fremskrittspartiet | 11,9 | +0,1 | 2 659 | −73 | 6 | +1 | 1 |
| Folkets Røst | 5,2 | +1,5 | 1 173 | +307 | 2 | 1 | |
| Venstre | 3,9 | +0,4 | 882 | +52 | 2 | 1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,3 | −0,2 | 745 | −69 | 2 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 3,2 | +2,7 | 725 | +598 | 2 | +2 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,8 | +0,3 | 628 | +57 | 1 | 1 | |
| Senterpartiet | 2,4 | +0,8 | 542 | +171 | 1 | ||
| Pensjonistpartiet | 1,7 | +0,1 | 372 | +4 | 1 | ||
| Rødt | 0,9 | +0,0 | 196 | −6 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 56,3 % | 22 458 | 47 | 13 | |||
| Ordfører: Ole Jacob Flæten[14] (Ap) | Varaordfører: Boye Bjerkholt[15] (V) | ||||||
Kommunevåpenet til Skedsmo besto av tre hester i kappløp. Kommunevåpenet er laget av Finn Fagerli fra Lillestrøm, som vant konkurransen om å lage Skedsmos kommunevåpen i konkurranse med andre kunstnere.
Våpenets symbolikk skal henspille på[trenger referanse] en tolkning av førsteleddet i navnet Skedsmo, skeið. Førsteleddet kan komme av norrønt skeið, substantiv i intetkjønn. En mulig betydning av dette ordet skeið er «bane til kappløp eller kappriding».[16]
Kommunens tusenårssted var Sagparken, et parkområde sentralt i Lillestrøm mellom Skedsmo rådhus og Nitelva. Parken inneholder en rekke historiske bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastby. Det er også plantet et tusenårstre på området – en ask som er plantet ved Lurka-huset.
Skedsmo bibliotek: Nytt hovedbibliotek i Støperivn. 28 på Strømmen ble åpnet 1. september 2005. I tillegg var det en bibliotekfilial på Skedsmokorset.[trenger referanse]
Av de rundt 40 automatisk fredete kulturminnene i Skedsmo utgjør gravhauger og gravrøyser den største delen.[17] Samtidig finnes det flere bygdeborger, spor fra bosetninger og dyrking fra eldre tid. Av løsfunn finner en ren rekke økser fra steinalderen, slik som steinøksen på Jogstad. Det er også gjort funn av gjenstander i jern og bronse fra yngre jernalder, som et vektlodd utformet som en bronsehest. Det største gravfeltet i Skedsmo ligger på Asak med 35 gravhauger fra jernalder. I samme område er også fire hulveier og en kirkeruin fra middelalder. Ved siden av Skedsmo kirke, som skriver seg fra 1200-tallet, ligger et større gravfelt fra jernalder. Av nyere kulturminner kan nevnes Kjeller flyplass fra 1912.[17]
Skedsmo hadde flere idrettsklubber, deriblant Lillestrøm SK, som vant fem seriegull og fem cupgull i herrefotball. Også naboklubben, Strømmen IF, hadde flere sesonger bak seg i øverste divisjon. Innen damefotball finnes LSK Kvinner (tidligere Setskog/Høland og Team Strømmen).
I friidrett, hadde Lillestrøm-klubben Minerva lange tradisjoner.
Skedsmo var omkranset av små og større grønne lunger. Langs elvene Sagelva og Nitelva var det etablert populære turstier. Om sommeren var Nebbursvollen friluftsbad i Lillestrøm et populært aktivitetstilbud. Om vinteren, bød Skedsmomarka på gode skimuligheter, og det var også slalåmmuligheter i Nylendlia. På Lillestrøm Torv ble det lagt is om vinteren, slik at man kunne stå på skøyter midt i sentrum.
- Henrik Sørensen (1882-1962), kunstmaler, vokste opp på Lillestrøm
- Bjørn Christophersen (1900-1985), generalløytnant, sjef for Hæren 1956-1961
- Trygve Haavelmo (1911–1999), professor i sosialøkonom ved UiO, nobelprisvinner i økonomi
- Carl Fredrik Lowzow (1926–2009), stortingsrepresentant (H) 19077-1989
- Tore Austad (1935-), stortingsrepresentant for Vest-Agder (H) 1977-1989
- Ivar T. Henriksen (1938–), vannverkssjef
- Thor-Eirik Gulbrandsen (1941–2014), stortingsrepresentant (Ap) 1977-1993
- Sidsel Ryen (1943–), skuespiller, sanger
- Arne Scheie (1944–), sportskommentator (NRK)
- Arild Andersen (1945–), jazzbassist
- Åse Klevland (1949-), musiker og kulturpolitiker (Ap)
- Tom Lund (1950–), fotballspiller
- Kay Stenshjemmet (1953-), skøyteløper
- Jan Haudemann-Andersen (1958-), investor
- Bjørn Nyland (1962-), skøyteløper
- Geir Karlstad (1963-), skøyteløper
- André Oktay Dahl (1975–), stortingsrepresentant (H) 2005-2013
- Aksel Lund Svindal (1982–), alpinist
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
