Skyskraper
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skyskraper var opprinnelig navnet på en høy mast, eller et seil, på et seilskip.[trenger referanse] Uttrykket er nå nesten utelukkende brukt om spesielt høye bygninger, per definisjon høyere enn 500 fot eller ca. 152,5 meter.[trenger referanse] I Europa er det etter hvert blitt vanlig å bruke 150 meter som definisjon.[trenger referanse] En bygning over 300 meter defineres som en superhøy skyskraper.[trenger referanse]
På 1800-tallet var det uvanlig med mer enn seks etasjer; det ble for slitsomt for folk å gå trappene og vanntrykket i vannrørene nådde bare 15 meter opp i bygget. Utviklingen innenfor stål, armeringsjern, heiser og vannpumper gjorde skyskraperne mulige. Den første virkelige skyskraperen kom i Chicago, Home Insurance Building, og var 10 etasjer høy.
Inntil 4. januar 2010 var Taipei 101 i Taipei offisielt regnet som verdens høyeste skyskraper, med sine 508 meter. Denne datoen ble Burj Khalifa i Dubai offisielt innviet, og overtok ledelsen med sine 828 meter.