Solkalender
From Wikipedia, the free encyclopedia
En solkalender er en kalender hvis dato indikerer årstiden eller solas tilsynelatende posisjon i forhold til stjernene. Den gregorianske kalenderen, allment akseptert som standard i verden, er et eksempel på en solkalender.
Andre kalendere kan være månekalendre, der månedene tilsvarer én syklus av månefasene, eller lunisolarkalendre med en kombinasjon av solsyklus og månesyklus.
Egypterne ser ut til å ha vært de første som utviklet en solkalender, og brukte som et fast punkt den årlige soloppgangen til Hundestjernen – Sirius, eller Sothis – på den østlige himmelen, et fenomen som falt sammen med den årlige oversvømmelsen av Nilen. De konstruerte en kalender på 365 dager, bestående av 12 måneder på 30 dager hver, med 5 dager lagt til ved årets slutt. Dette var unøyaktig med en brøkdel av en dag hvert år, og førte til at kalenderen over tid gradvis ble feil.
De eldste solkalenderene inkluderer den julianske kalenderen og den koptiske kalenderen. De har begge et år på 365 dager, som utvides til 366 en gang hvert fjerde år, så et gjennomsnittsår har 365,25 dager.
Etter hvert som solkalenderne ble mer nøyaktige, utviklet de seg i to retninger, tropisk og siderisk.