Stavelot
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stavelot er en vallonsk kommune i den belgiske provinsen Liège. Den 1. januar 2006 hadde Stavelot en befolkning på 6 671 innbyggere. Det totale området er på 85.07 km², noe som gir en befolkningstetthet på 78 beboere per km².
| Stavelot | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Det tidligere klosteret | |||||
| |||||
| Land |  Belgia | ||||
| Region |  Vallonia | ||||
| Provins | Liège | ||||
| Distrikt | Verviers | ||||
| Hovedstad | Q31532444 | ||||
| Postnummer | 4970 | ||||
| Retningsnummer | 080 | ||||
| Areal | 85,07 km² | ||||
| Befolkning | 6 895 (2012 [1]) | ||||
| Bef.tetthet | 81,05 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Stavelot Stavelot (Belgia) | |||||
 Stavelot 50°23′40″N 5°55′52″Ø | |||||
Byen vokste opp rundet klosteret Stavelot som ble grunnlagt en gang rundt år 650 av den legendariske sankt Remaclus i en eldre romersk villa. Villaens landområder dannet grenseområdet mellom bispedømmet Köln og Tongeren. Klosteret ble verdsliggjort og revet ned i løpet av den franske revolusjon. Av kirken er vestendens inngang som gjenstår som et frittstående tårn. To klosterganger, et verdslig og et for munkene, har blitt bevart som en gårdsplass hvor også museet for fyrstedømme Stavelot-Malmedy blir huset. Det er også museum for dikteren Guillaume Apollinaire som lenge bodde i byen. Grunnmuren til klosterkirken står fortsatt som et fottrykk med baser for søylene og veggene slik at besøkende kan visualisere størrelsen på det romanske klosteret.
Stavelot var setet til fyrstedømme Stavelot-Malmedy, en liten uavhengig region i det tysk-romerske riket, styrt av abbedene av Stavelot. Fyrstedømmet ble oppløst i 1794 i løpet av den franske revolusjon. Ved wienerkongressen i 1815 ble Stavelot gitt til Kongeriket Nederlandene mens Malmédy gikk den motsatte vegen til prøyssiske Rhinland i 1815. I 1830 ble Stavelot en del av Belgia, og i 1919 fulgte Malmédy etter og ble en del av belgisk område.
Det viktigste byggetiden ved klosteret i Stavelot skjedde under styret til abbed Poppon, den andre grunnleggeren av klosteret som revitaliserte sankt Remaclus’ kult og døde i 1048. Hans egen kult, som begynte umiddelbart[2], og fokuserer på hans hvilested i krypten. Thietmar var lekmanspatronen som samlet tømmermann og steinmurere for å bygge klosterkirken.[3] Kirken hadde tosidig hensikt som klosterkirke og som en pilegrimskirke fram til revolusjonen. Dens ærefryktinngytende porttårn ble ombygd i 1534, men det eneste som er igjen er første etasje, men resten av kirken er blitt utgravd og vist i sitt fundament som nevnt over.
På midten av 1100-tallet støttet fyrstedømmet en gruppe gullsmeder og metallarbeidere som skapte champlevé-emaljer, blant dem står navnet Godefroid de Claire. Abbed Wibald som styrte i 1130–1158 var en av de største patronene av kunsten på 1100-tallet. I løpet av hans styre, omtrent 1156, ble Stavelot-triptyken laget med forgylt kobber og emaljer. Klosteret eide to fragementer av Det sanne kors som ble oppbevart i den tredelte altertavlen. Innbindingen av Stavelot-bibelen, og de bevarte levningene fra alterveggen ved Stavelot er et av de kunstneriske høydepunktene i middelalderen.
Mot slutten av den andre verdenskrigen, i løpet av Ardenneroffensiven, ble det utkjempet harde kamper i byen. Mellom den 18. og den 20. desember 1944 drepte den tyske Kampfgruppe Peiper mer enn 100 sivile, inkludert kvinner og svært unge barn, i Stavelot og fra områdene rundt. For dette og andre massakrerer, blant annet av amerikanske krigsfanger, ble Peiper og noen av hans menn stilt for krigsrett for krigsforbrytelser.
Stavelot er en del av den opprinnelse racebilløpet for Circuit de Spa-Francorchamps, den berømte arena for Formel 1s Belgias Grand Prix.
Stavelot har også et tradisjonelt karneval, Carnaval de la Laetare des Blancs-Moussis. På den fjerde søndag etter fasten, midtfasten, paraderer rundt 200 lokale menn i kledd i hvitt og maskert med lange røde neser, Blancs-Moussis, gjennom byen mens de kaster konfetti og slår på tilskuerne med tørre griseblærer.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
