Steppeneshorn
pattedyrart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Steppeneshorn (Stephanorhinus hemitoechus) er et utdødd neshorn som er kjent fra vestlige Eurasia og Nord-Afrika i midtre og yngre pleistocen.
Steppeneshorn | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stephanorhinus hemitoechus (Falconer, 1859) | |||
Populærnavn | |||
steppeneshorn | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | hovdyr | ||
Familie | neshorn | ||
Tribus | Dicerorhinini | ||
Slekt | Stephanorhinus | ||
Alder | midtre og sein pleistocen | ||
Økologi | |||
Habitat: | steppe, åpen skog | ||
Utbredelse: | vestlige Eurasia, Nord-Afrika |
Det var et stort neshorn med to horn. Skallen var svært lang og ble holdt lavt. Tennene er langt framme. Neseåpningene var lavere enn hos andre arter.[1]
I Mellom-Europa er steppeneshornet en typisk art for mellomistider der det forekom sammen med skogelefant, merckneshorn, urokse, flodhest, kjempehjort, dåhjort, rådyr, og noen steder europeisk vannbøffel. Steppeneshornet foretrakk et åpent habitat i motsetning til merckneshornet, som det ofte forekom samtidig med og som var var tilpasset et liv i tett skog. Den tredje neshornarten i Mellom-Europa i yngre pleistocen, ullhåret neshorn, var knyttet til de kalde steppene når det var istid.[2][3]
Det er likevel en overforenkling å si at merckneshorn utelukkende levde i skog og steppeneshorn bare på stepper. Studier av slitasje på tennene viser at begge arter var ganske fleksible i valg av føde. Steppeneshorn var en ganske sjelden art, men var vanligere der merckneshorn manglet, som på Den iberiske halvøy, i England i Eem-mellomistiden og kanskje i Kaukasus.[4][2][3]
De eldste funnet i Europa er fra Italia for omtrent 500 000 år siden. Steppeneshornet hadde en vid utbredelse i Mellom- og Sør-Europa i sein midtre og tidlig yngre pleistocen, og under Eem-mellomistiden fantes arten også i Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Steppeneshornet døde ut mot slutten av siste istid i likhet med de fleste andre artene i megafaunaen i temperert Eurasia. De yngste funnene er fra isotoptrinn 3 (57 000–29 000 år siden) i Italia, Monaco, Sør-Frankrike, Spania og Portugal.[5][6][7]