![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Various_Indo-Persian_maces.jpg/640px-Various_Indo-Persian_maces.jpg&w=640&q=50)
Stridsklubbe
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stridsklubbe[1] er et slagvåpen brukt i oldtiden og middelalderen; om eldre forhold også betegnet som stridskølle.[2] Våpenet kunne utformes ulikt, fra en massiv klubbe med et tungt hode i enden av et håndtak for å avlevere kraftige, knusende slag. Stridsklubben består vanligvis av et sterkt, tungt tre- eller metallskaft, ofte forsterket med metall, med et hode laget av stein, bein, kobber, bronse, jern eller stål. Køller med steinhoder er trolig de eldste våpnene som er laget for kun bruk i kamp.[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Various_Indo-Persian_maces.jpg/640px-Various_Indo-Persian_maces.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b7/Royal_coat_of_arms_of_Denmark.svg/640px-Royal_coat_of_arms_of_Denmark.svg.png)
Hodet på en militær stridsklubbe kunne utformes med flenser eller knotter for bidra til større ødeleggelse av panserrustning. Lengden på en stridsklubbe kan variere betydelig. Stridsklubbene til fotsoldater var vanligvis ganske korte (seksti til nitti centimeter). Stridsklubbene til kavalerister var lengre og dermed bedre egnet for slag levert fra hesteryggen. Tohåndsklubber kunne være enda større.
Stridsklubber brukes sjelden i dag til faktisk kamp, men mange offentlige organer (for eksempel det britiske Underhuset og den amerikanske kongressen), universiteter og andre institusjoner har seremonielle stridsklubber og fortsetter å vise dem fram som symboler på autoritet.
Danmarks kongevåpen har to såkalte villmenn som skjoldbærere på hver side, og som støtter seg på hver sin stridsklubbe. Slike kraftige, hårete og nakne menn bevæpnet med klubber ble tidvis benyttet i heraldikken, for Danmarks våpenskjold stammer de tilbake til adelshuset Oldenburg eldste tid.[4]
Stridsklubber blir ofte paradert i akademiske, parlamentariske eller borgerlige ritualer og prosesjoner. Eksempelvis da den irske byen Clonmel fikk charter som fri borough i 1608 fikk borgermesteren også retten til å bære seremonielt sverd og tre betjenter med lange stridsklubber (engelsk: mace-bearer) som nå er utstilt i byens museum som byens regalier.[5]