Svømming under Sommer-OL 2012
From Wikipedia, the free encyclopedia
Svømming under Sommer-OL 2012 i London fant sted fra 28. juli til 4. august 2012 i London Aquatics Centre. Maratonsvømming fant sted fra 9. til 10. august i Hyde Park.[2]
Svømming under 0 Sommer-OL 2012 0 | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Idrettsgren | Svømming | ||
Arrangør | Den internasjonale olympiske komité | ||
Vertsby | London | ||
Vertsland | Storbritannia | ||
Arena(er) | London Aquatics Centre Hyde Parks Serpentine | ||
Dato | 28. juli – 10. august 2012 | ||
Utgavenummer | XXX | ||
Deltakernasjoner | 167 nasjoner | ||
Deltakere | 931 deltagere 450 kvinner og 481 menn [1] | ||
Øvelser | 34 (17 for kvinner og 17 for menn) | ||
Statistikk | |||
Rekorder | 9 verdensrekorder 25 olympiske rekorder | ||
Nettsted | Offisielt nettsted |
Svømmeøvelser ved Sommer-OL 2012 | ||||
---|---|---|---|---|
Fri | ||||
50 m | menn | kvinner | ||
100 m | menn | kvinner | ||
200 m | menn | kvinner | ||
400 m | menn | kvinner | ||
800 m | kvinner | |||
1500 m | menn | |||
Ryggsvømming | ||||
100 m | menn | kvinner | ||
200 m | menn | kvinner | ||
Brystsvømming | ||||
100 m | menn | kvinner | ||
200 m | menn | kvinner | ||
Butterfly | ||||
100 m | menn | kvinner | ||
200 m | menn | kvinner | ||
Individuell medley | ||||
200 m | menn | kvinner | ||
400 m | menn | kvinner | ||
Fristafetter | ||||
4×100 m | menn | kvinner | ||
4×200 m | menn | kvinner | ||
Medleystafetter | ||||
4×100 m | menn | kvinner | ||
Maraton | ||||
10 km | menn | kvinner |
Det ble konkurrert i 34 forskjellige øvelser (17 for menn og 17 for kvinner, inkludert to øvelser i maratonsvømming i Hyde Parks Serpentine. De 32 gjenværende øvelsene fant sted i et 50 meters langbanebasseng i den olympiske parken.
USA tok totalt 31 medaljer (16 gull, 9 sølv, og 6 bronse) og opprettholdt sin dominans som den mestvinnende nasjonen i svømming.[3] Med sin sportslige dominans ble Michael Phelps under lekene den utøveren med flest medaljer i OL gjennom tidene, etter å ha vunnet seks medaljer. Phelps la opp etter OL, med totalt 22 medaljer (18 gull, 2 sølv, and 2 bronse).[4][5] På en uventet andreplass i medaljestatistikken kom Kina med totalt 10 medaljer (fem gull, to sølv og tre bronse) etter blant annet to gull til både Sun Yang i fristil (både 400 m og 1500 m) og Ye Shiwen i individuell medley (både 200 m og 400 m).[6] Frankrike endte på en tredjeplass med totalt sju medaljer (fire gull, to sølv og en bronse), etterfulgt av Nederland med fire, deriblant to gull til Ranomi Kromowidjojo i fristil (både 50 og 100 m), og Sør-Afrika med tre medaljer.[3]
Australia gjorde sitt dårligste OL siden 1992 med bare ett gull (i fristil), men tok til slutt totalt ti medaljer.[7] Selv om Japan for første gang siden 2000 ikke vant gull, tok de likevel hele elleve medaljer (tre sølv og åtte bronse), noe som er flest medaljer for dem siden andre verdenskrig.[8] De tok også nest flest medaljer totalt.
Det ble satt totalt ni verdensrekorder og 25 olympiske rekorder i løpet av konkurransene.