Thule
From Wikipedia, the free encyclopedia
Thule (Θούλη, Tuli, Tile eller Tyle) er et geografisk begrep i gresk mytologi og (noe senere) i romersk mytologi. Thule er et sted langt mot nord, først nevnt av den greske geograf og oppdager Pytheas fra Massalía (Marseille), på reiser han angivelig foretok nordover rundt år 330 f.Kr.. Ifølge ham lå Thule seks dagers seilas nord for Storbritannia, og han beskriver islagt hav, nordlys og en forunderlig midnattssol. Han skildrer også et vått klima med innendørs tresking av korn i noe som kan ha vært låver. På returen sørover kan han ha overvintret i Trondheimsfjorden.
Vergil brukte i sin Georgica Thule for å angi hvor langt bosetningen strakte seg, altså rekkevidden av keiserens makt; et Ultima Thule eller l'Estrema Thule som et sted «bortenfor verdens grenser». Historikere har foreslått vestkysten av Norge (Smøla[1]), mens andre mer heller til at det kan ha vært Shetland, Færøyene, Island, eller Saaremaa (Ösel). I Procopius var Thule en stor øy mot nord, bebodd av tjuefem stammer. Dette var sannsynligvis skandinaviske vest-gøtere og samer (Scrithiphinoi).