Tormod Skagestad

Tormod Skagestad (født 9. august 1920 i Krødsherad, død 4. januar 1997 i Alfaz del Pi) var en norsk dramaturg, lyriker, forfatter og teaterpolitiker.^[3]

Tormod Skagestad
Tormod Skagestad i 1964. Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum
Født		9. aug. 1920[1][2] Krødsherad kommune
Død		4. jan. 1997[1][2] (76 år)
Beskjeftigelse		Skribent, lyriker
Utdannet ved		University of Wisconsin
Søsken		Reidar Skagestad
Barn		Bjørn Skagestad
Nasjonalitet		Norge
Språk		Norsk

Han var sønn av en lærer og bror til teatermannen Reidar Skagestad. Etter examen artium (1942) og mastergrad i dramaturgi ved University of Wisconsin (1946–48) var han i Radioteatret (1949–53). Deretter var han ved Det norske teatret i Oslo som instruktør og rådgiver (1953–61), senere teatersjef (1961–79). Han var formann i Norsk Teaterlederforening i flere perioder, og ordfører i De Norske Teatres forening.

Etter pensjoneringen i 1990 var Skagestad bosatt mye på Alfaz del Pi. Han ble slagrammet i 1994.

Han var gift med malerkunstneren Karin Skagestad og han var far til skuespillerne Tove Skagestad og Bjørn Skagestad.

Oppsetninger

• Olav Duun, Ettermæle
• Arne Garborg, Den bortkomne faderen
• Peer Gynt (1963)
• Sigrid Undset, Kristin Lavransdatter (Det Norske Teatret, tre oppsetninger 1959-63).
• Njåls saga (Radioteatret)
• Dostojevskij, Brødrene Karamasov (Centralteatret, 1993)
• Amalie Skram, Forrådt (1994).

Utgivelser og verk

• Om fjellprofilen låg ei gullrand spent (1946). Diktsamling.
• Under treet ligg øksa (Aschehoug, 1955). Skuespill.
• Byen ved havet (1962). Skuespill.
• Det stig av hav: To skodespel (Samlaget, 1972).
• Havdøgn (1965). Diktsamling.
• Trilogien Hild Rogne (1981), På Rogne (1983) og Farvel til Rogne (1987). Gyldendal.
• Nora Helmer – skodespeil i tre akter (1982). En fortsettelse av Ibsens Et Dukkehjem
• Skipper nest Gud (Samlaget, 1985). Skuespill.

Hørespill[4]

• Mørke vindar (produsert 1949)
• Brør (produsert 1950)
• I gryet blir månen grå (produsert 1953, reprise 1954)
• Den kvite folen (fra Det norske teatret, produsert 1954)
• Under treet ligg øksa (fra Det Norske Teatret, produsert 1955, reprise 1956 og 1957)
• Flyplassen (produsert 1958, reprise 1958)
• Huset i skogen (produsert 1959)
• Farvel Balzar (produsert 150, reprise 1962)
• Steinbenken (produsert 1963, reprise 1963)
• Fløy en liten blåfugl (produsert 1964, reprise 1965)

Flere av hørespillene ble utgitt under tittelen I gryet blir månen grå (1966)

Hørespillet I gryet blir månen grå ble blant annet solgt til Tyskland og produsert som fjernsynsspill for tysk, østerriksk og sveitsisk TV under tittelen Mond über dem Fjord.

Premier

• St. Olavs Orden ridder av 1. klasse
• Kritikerprisen#Teaterkritkerprisen 1976 for dramatiseringen av Olav Duuns Ettermæle
• Æresmedlem i Norsk Teaterlederforening

Se også

• Villa Skagestad