Trias
From Wikipedia, the free encyclopedia
Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid. Trias begynte for 251,0 ± 0.4 millioner år siden og sluttet for 199,6 ± 0.6 millioner år siden.[1] Trias ble definert av Friedrich August von Alberti i Tyskland i 1834. Navnet er avledet av det latinske ordet for tallet tre, fordi triasavleiringene viser en klar lagdeling i tre stratigrafiske lag. I likhet med perm sluttet også trias med en masseutryddelse som særlig rammet i havet.
- Trias er også et faguttrykk for en treergruppe av guddommer, Trias (religion).
Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
Neogen | 0 Slam | |
Paleogen | ||
Kritt | ||
100 Kalkstein | ||
Jura | ||
Trias | 200 Sandstein 251 | |
Perm | ||
Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
Devon | ||
400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
Silur | ||
Ordovicium | ||
Kambrium | ||
500 Sandstein |
Trias startet med en oppblomstring av zoologisk liv etter masseutryddelsen som avsluttet perm, og dinosaurene oppsto sannsynligvis i den første delen av trias og ble mer dominerende mot slutten av perioden. De første, spissmus-aktige pattedyrene oppstod meget gradvis, mens slike bløtdyr som ammonitter dominerte i havet. Bregner dominerte plantelivet, men Glossopteris-skogene sør i Gondwanaland fortsatte å bre om seg. Floraen ble mer omfattende utover i perioden.
I trias var superkontinentet Pangaea stort sett uforandret og samlet, men kanten mot Panthalassa-havet var aktiv og vulkansk, særlig langs vestkysten av dagens Nord-Amerika. Permtidens vulkanisme i De sibirske trappene gjenoppsto, men med unntak av dette og sørlige Afrika var innlandsområdene ganske geologisk stabile. Varmeperioder ga stor fordamping på land, og havnivået var lavt.