Trubadur
From Wikipedia, the free encyclopedia
En trubadur[lower-alpha 1] var en sørfransk (provençalsk) høvisk kjærlighetsdikter og til dels -sanger i middelalderen (ca. 1150–1300).[1] Ifølge tradisjonen var hertug Vilhelm IX av Aquitaine den første trubadur, og hadde sin blomstringstid i Provence i 1150-1250. Han var inspirert av den erotiske metafysikken i datidens kirkehymner, men også naturlyrikk og livsgleden er faste temaer.[2]
Ordet «trubadur» brukes i dag også alminnelig om en visesanger,[3] eksempelvis er tittelen på Jan Eggums andre album Trubadur (1976).