Tsjukotka

Tsjukotka (russisk Чукотский автономный округ) er et autonomt distrikt (okrug) i Russland og et av de 83 føderasjonssubjektene i Den russiske føderasjon.

Tsjukotka
Tsjukotskij avtonomny okrug / Чуко́тский автоно́мный о́круг (ru)
Flagg Våpen
Land		Russland
Føderal krets		Den fjernøstlige FK
Økonomisk region		Fjernøstlige
Status		Autonomt okrug
Grunnlagt		10. desember 1930
Adm. senter		Anadyr
Tidssone		UTC+12.00
Areal  – Totalt		rangert som nr. 7 737 700 km²
Befolkning  – Totalt		rangert som nr. 82 50 526 (2010)
Bef.tetthet		0,07 innb./km²
Grunnlagt		10. desember 1930
Nettside		Nettside
Politikk
Guvernør		Roman Kopin
Beliggenhet
Tsjukotka i Russland
Tsjukotka 66°15′10″N 172°00′04″Ø
Tsjukotka på Commons

Tsjukotka ligger helt øst i Russland og omfatter det østligste punktet på det eurasiske fastlandet. I øst er avstanden til Alaska bare noen få kilometer, over Beringstredet. Landskapet er stort sett fjell og fjellvidder, med litt lavland rundt elva Anadyr. Høyeste punkt er 1 843 meter over havet. Her finnes forekomster av tinn, kvikksølv, kull, gass og gull. Klimaet er arktisk – middeltemperaturen i januar er -29˚C og i juli + 9˚C. Havet rundt Tsjukotka er islagt store deler av året.

De viktigste næringsveiene er gruvedrift og reindrift.

Historie

Tsjuktsjere, inuitter og andre urfolk har bodd i dette området siden før-historisk tid. De første russiske oppdagerne kom til området på 1600-tallet. Den første permanente russiske bosettingen oppstod ved elva Anadyr. På midten av 1800-tallet kom amerikanere til området og startet opp industrivirksomhet. De lokale folkeslagene levde ennå som stammefolk på starten av 1900-tallet.

Etter den russiske revolusjonen kom Tsjukotka under kontroll av de kontrarevolusjonære hvitegardistene. I juli 1920 vant styrker fra Den røde armé et slag her, men i 1921 kom nye hvitegardister fra Vladivostok og gjenopprettet kontroll. Først i 1923 fikk bolsjevikene endelig kontroll over området – dette var et av de siste områdene i Russland som kom under kommunistisk kontroll. Den 10. desember 1930 ble det autonome området opprettet.

Før 1991 var Tsjukotka et autonomt område underlagt Magadan oblast. Med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble Tsjukotka et føderasjonssubjekt direkte under Den russiske føderasjon.

I 2000 ble oligarken Roman Abramovitsj valgt til guvernør i Tsjukotka. Han kommer ikke fra området, bor heller ikke der og er sjelden på besøk, men har investert store summer i området og også startet leteboring etter petroleum der. 21. oktober 2005 ble han utpekt av president Vladimir Putin som guvernør for en ny femårsperiode.

Geografi

Tsjukotka har i nord kystlinje mot Tsjuktsjerhavet og Østsibirhavet og i øst mot Beringstredet og Beringhavet. I sør grenser Tjukotka mot Kamtsjatka kraj og Magadan oblast, og i vest mot den russiske republikken Sakha. Tsjuktsjerhalvøyas østligste punkt, Kapp Dezjnjov, er Tsjukotkas og Russlands østligste fastlandspunkt.

Tsjukotka kan deles inn i tre: den nordlige arktiske ørken, den sentrale tundra og taigaen i sør. Omtrent halvparten av Tsjukotka ligger nord for polarsirkelen.

De største elvene i Tsjukotka er:

• Anadyrelva – med sideelvene Belaja, Tanyurer, and Velikaya. Anadyrelva renner østover og ut i Anadyrbukta.
• Omolon, Bolsjoj Anjuj og Malyj Anjuj som renner vestover inn i elven Kolyma.
• Rauchua, Chaun, Palyavaam, Pegtymel, Chegitun og Amguema som renner nordover og ut i havet.

De to største innsjøene er Krasnoye og Elgygytgynsjøen.

Demografi

Befolkning: 50 526 (folketellingen i 2010), 53 824 (folketellingen i 2002), 157 528 (folketellingen i 1989).

Ifølge folketellingen i 2010 var oblastens etniske blanding slik:

• Russere: 52,5%
• Tsjuktsjere: 26,7%
• Ukrainere: 6%
• Eskimoer: 3,2%
• Evener: 2,9%
• Tsjuvanere: 1,9%
• Belarusere: 0,96%
• Yukaghir: 0,4%

I 2010 bodde 64,8% av distriktets befolkning i byområdene mens 35,2% bodde i de rurale strøkene.

Eksterne lenker

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Chukotka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Чукотский автономный округ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kommersant artikkel på engelsk
• Artikkel fra NUPI på engelsk