Verneområder på Svalbard
Wikimedia-listeartikkel / From Wikipedia, the free encyclopedia
Verneområdene på Svalbard består av 29 ulike naturverneområder med i alt 39 800 km² landareal, noe som utgjør 65 % av Svalbards areal. Svalbard er Europas største villmarksområde, og om lag to tredjedeler av arealet der har en form for områdevern. Områdevernet på Svalbard er av nyere dato, og må ikke forveksles med det langt eldre artsvernet som normalt ikke er knyttet til geografiske områder. Områdevernet var dels et svar på den gryende, omstridte oljevirksomheten på øygruppen.[1] I tillegg til de klassiske verneområdene til lands, som inkluderer Svalbards territorialfarvann (12 nm), er det også i 1977 opprettet en fiskevernsone i den økonomiske sonen fra territorialfarvannets slutt og ut til delelinjene eller 200 mils-grensen.
Områdene er vernet med ulike verneformål. Det overordnede formålet med vernet er å ta vare på naturområder og økologiske systemer på land og sjø, sikre naturtyper og arter, samt sikre nøkkelområder for beite, hekking, osv for dyr og fugler. Ambisjonen fra norsk side er at Svalbard skal være et av de best vernede villmarksområdene i verden.[2] Til rettledning for atferd i og utenfor verneområdene har Sysselmesteren på Svalbard mandat til å forvalte Svalbardvettreglene, som er hjemlet i Svalbardloven av 1925[3] og i Svalbardmiljøloven av 2001.[4] Sistnevnte lov gir automatisk fredning av alle kulturminner som er eldre enn 1946.[5]
I tillegg til de formelle verneområdene er det også opprettet områder med ferdselsforbud i eller utenom verneområdene, gjennom egne forskrifter. Dette er svært sårbare områder, nesten alltid med kulturminner, eller mere sjeldent økologisk motivert som på Bjørnøya og Kong Karls Land.[6]
Områdevernet omfatter følgende typer av vern, med antall områder og totalt vernet areal:
- 7 nasjonalparker med 14 500 km² landareal og 19 900 km² havareal
- 21 naturreservater med 25 300 km² landareal og 58 100 km² havareal
- 15 fuglereservater med 15 km² landareal og 64 km² havareal
- 7 ramsarområder: Dunøyane, Isøyane, Gåsøyane, Forlandsøyane, Kongsfjorden og Sørkapp fuglereservat, samt Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet
- 6 naturreservater ellers med 25 285 km² landareal og 58 036 km² havareal
- 2 ramsarområder: Bjørnøya og Hopen
- 15 fuglereservater med 15 km² landareal og 64 km² havareal
- 1 geotopvernområde med 14 km² landareal og 3 km² havareal
- 1 fiskevernsone med 715 312 km² havareal[7]
- 10 kulturminner med generelt ferdselsforbud, punktobjekter
Totalt omfatter dette et vern av 39 800 km² landareal (65 %), og i alt 78 000 km² havareal i territorialfarvannet (86,5 %).