Walter Pater
From Wikipedia, the free encyclopedia
Walter Horatio Pater (født 4. august 1839, død 30. juli 1894) var en engelsk essayist, romanforfatter og skrev om billedkunst og litteratur.
Walter Pater | |||
---|---|---|---|
Født | 4. aug. 1839[1][2][3][4] Shadwell | ||
Død | 30. juli 1894[1][2][3][4] (54 år) Oxford[5] | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker,[6] skribent,[7] romanforfatter, professor, litteraturkritiker,[8] essayist,[8] kunstkritiker[8] | ||
Utdannet ved | Brasenose College The Queen's College Enfield Grammar School | ||
Søsken | Clara Pater | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Holywell Cemetery | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk[9] | ||
Utmerkelser | Taylorian Lecture | ||
Periode | 1800-tallet, viktoriatiden | ||
Notable verk | Marius the Epicurean | ||
Pater utga fra 1866 i Westminister Review med flere tidsskrifter et antall kunst- og litteraturhistoriske artikler etter en studiereise til Italia i 1869, hovedsakelig fra renessansens kulturverden, under tittelen Studies in the History of the Renaissance (1873, nye og utvidete utgaver 1877 og 1888). Blant hans øvrige arbeid er Marius the Epicurean (1885, en psykologisk roman fra Marcus Aurelius' tid), Imaginary Portraits (1887, filosofiske noveller) samt fire essaysamlinger. Han hentet sin filosofiske inspirasjon fra førsokratikerne og Epikuros, og koblet disse med samtidens evolusjonsteori, og kan bli betraktet som en ren estetisk livsoppfatning som i Storbritannia fikk gjennomslag hos forfattere som blant annet John Addington Symonds, Coventry Patmore, Oscar Wilde og George Moore. Hans samlede verker, Collected Works, ble utgitt i ti bind i tiden 1919-1921.[10]