Zeeuws-Vlaanderen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zeeuws-Vlaanderen ( uttale) er den sørligste regionen i den nederlandske provinsen Zeeland, og er den eneste delen av provinsen som ikke er omgitt av vann på minst tre sider. Regionen ligger sør for Westerschelde (også kalt Honte) i et område som tidligere var elven Scheldes delta. På landsiden grenser den til de belgiske provinsene West- og Oost-Vlaanderen. Etter at kommunene ble inndelt på nytt i 2003, består regionen av tre kommuner: Sluis, Terneuzen og Hulst. Regionen er forbundet med resten av Zeeland og Nederland via Westerscheldetunnelen og personfergen mellom Breskens og Vlissingen. Riksveiene N58, N60, N61 og fylkesvei N62 utgjør Zeeuws-Vlaanderens hovedveinett.
Provins | Zeeland |
Kommuner | Sluis Terneuzen Hulst |
Areal (totalt) - land - vann | 875,80 km² 733,19 km² 142,61 km² |
Innbyggertall - Totalt - befolkningstetthet | 107.853 (1. jan 2005) 147 innb./km² |
Geografisk plassering | 51°20′N 3°49′Ø |
Offisiell website | ... |
Denne delen av Zeeland deles vanligvis inn i en østlig og en vestlig del, som tidligere var adskilt av Braakman, en gammel fjord som i årenes løp har blitt tørrlagt. I dag skilles øst og vest av Gent-Terneuzenkanalen, som blant annet brukes av skipstrafikk til steder med mye industri som for eksempel Terneuzen og Sas van Gent. På Zeeuws-Vlaanderens vestside (på grensen med Belgia) ligger naturområdet Zwin og et tilsvarende område, Verdronken Land van Saeftinghe (no.: Saeftinghes oversvømmede (druknede) land) befinner seg på regionens østside.