Øst-Kina-havet

Øst-Kina-havet (tradisjonell kinesisk: 東海, forenklet kinesisk: 东海, pinyin: Dōng Hǎi, direkte oversatt: Østhavet; japansk: 東シナ海, Hepburn: Higashi Shina Kai; koreansk (hangeul): 동중국해, (hanja): 東中國海, revidert: Dong Jungguk Hae, McCune-Reischauer: Tong Jungguk Hae) er et randhav til Stillehavet mellom Taiwan, Ryukyuøyene, den japanske øya Kyushu og det kinesiske fastlandet. Øst-Kina-havet grenser til Filippinerhavet i øst og Gulehavet i nordvest. Grensa mot Gulehavet trekkes ved 33°17'N. I nordøst er Øst-Kina-havet forbundet med Japanhavet, og i sørvest er Taiwanstredet forbindelsen til Sør-Kina-havet. På koreansk kalles havet av og til Sørhavet.

Øst-Kina-havet
Land		Kina Japan Taiwan Sør-Korea
Type		Randhav
Areal		1 243 200 km²[1]
Dybde		2 719 m (maks)[2] 275 m (snitt)[2]
Tilløp		Yangtze
Innløp		Taiwanstredet
Utløp		Mot Japanhavet og streder mellom Ryukyuøyene
Øyer		Zhoushanøyene, Taiwan, Ryukyuøyene, Jeju, Kyushu, Senkakuøyene
Del av		Stillehavet
Posisjon
Øst-Kina-havet ifølge Den internasjonale hydrografiske organisasjon
Øst-Kina-havet 30°N 125°Ø
Øst-Kina-havet på Commons

Øst-Kina-havet dekker et område på rundt 1 243 200 km².^[1] Det er for det aller meste et flatt kontinentalsokkelhav^[2], som stadig flates ut av sedimentering av slam ført med de store kinesiske elver og inn i havet, særlig fra Yangtze. Gjennomsnittlig dybde er på ca. 275 meter.^[3] Helt i sydøst, ved Ryukyuøyene, er det imidlertid vesentlig dypere; det dypeste punkt er på 2 719 meter, i Okinawarenna.^[2]

Havet påverkes av monsunvinder som gir store årstidsvariasjoner i saltgehalt og temperatur.

Folkerepublikken Kina, Sør-Korea og Japan er uenige om grensene i området. I 1980 ble det oppdaget at det var rike undersjøiske oljefelter under deler av havet. Av betydning for grensene er blant annet Senkakuøyene i sør og undergrunnsskjæret Socotra i nord.

Bilder

• 
  Kart over Øst-Kina-havet
• 
  Uavklarte grenser for økonomiske soner i Øst-Kina-havet. Kina, Taiwan og Japan hevder at de har krav på suverenitet over Senkakuøyene