Alvar Aalto

Hugo Alvar Henrik Aalto (1898–1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien.

Alvar og Elissa Aalto fotografert i 1950-årene.

Operahuset Aalto-Theater i Essen i Tyskland.

Alvar Aalto
Født		3. feb. 1898[1][2][3][4] Kuortane[2]
Død		11. mai 1976[2][3][4][5] (78 år) Helsingfors[2][6][7]
Beskjeftigelse		Arkitekt, designer, byplanlegger
Utdannet ved		Aalto-universitetets tekniska högskola (1916–1921; elev av: Armas Lindgren)[8] Jyväskylän Lyseon lukio
Ektefelle		Aino Aalto (1924–1949) Elissa Aalto (1952–1976)
Nasjonalitet		Finland[9]
Gravlagt		Sandudds begravningsplats[10][11][12]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences CIAM (1928–)[8] Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten Accademia delle Arti del Disegno
Utmerkelser		19 oppføringer Royal Gold Medal (1957) Prins Eugen-medaljen (1954)[13] Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1969)[14] Alvar Aalto-medaljen (1967) AIA Gullmedaljen (1963) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974) Honorary doctor of the Vienna Technical University (1965) Honorary Royal Designer for Industry (1947)[15] Litteris et Artibus Kommandør av Finlands løves orden (1943)[16] Offiser av Æreslegionen[17] Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen[17] Storkors av Den islandske falkeorden (1972)[18] Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[19] Storkors av Finlands løves orden (1965)[20] Ridder av Æreslegionen[21] Kommandør av første klasse av Finlands løves orden (1953; grunn for avskriving: refusal)[22] Sonningprisen (1962)[23]
Signatur
Alvar Aalto på Commons

Livsløp

Aalto ble fødd i 1898 i Kuortane og døde i 1976 i Helsingfors. Foreldrene hans var landmålerne Johan Henrik Aalto og Selly Matilda Aalto (f. Hackstedt).

Alvar Aalto studerte arkitektur ved Tekniska högskolan i Helsingfors fra 1916 til 1921. Han dro da tilbake til Jyväskylä, der han åpnet sitt første arkitektkontor i 1923. Året etterpå giftet han seg med Aino Marsio, som var arkitekt, interiør-, glass- og møbeldesigner. De holdt sammen fra 1924 til Ainos død i 1949. Noen år senere, i 1952, giftet han seg på nytt. Denne gangen med arkitekten Elsa-Kaisa (Elissa) Mäkiniemi.

Arkitektur

Auditoriet til den tekniske høgskolen i Helsingfors er tegnet av Aalto.

Alvar Aalto er en av de mest kjente finske arkitektene gjennom historien, og var banebrytende innenfor moderne arkitektur. Blant kjente bygg som Aalto tegnet er Finlandiahuset i Helsingfors og et boligområde i Seinäjoki. I boligområdet inngår kirke, rådhus, bibliotek, teater og politistasjon. Det meste av arkitekturen hans var nydannende.

Utenlandske bygg er blant annet studentboliger ved MIT i Boston, boliger i Zürich og et kunstmuseum i Shiraz i Iran. I Sverige har han tegnet huset til Västmanlands-Dala Nation, ved Sysslomansgatan i Uppsala.

Aalto ble kjent som en funksjonalist som etterstrebet enkle, geometriske, vakre og samtidig fungerende bygninger. Funksjonalismen hans har kommet i konflikt med det estetiske idealet, valget av marmor som fasademateriale på Finlandiahuset er vakkert, men passer dårlig med det finske klimaet, og har allerede blitt skiftet ut en gang.

Aalto startet arbeide med funksjonalismen i 1920-årene, ikke direkte i Bauhaus-versjonen, men med en egen filosofi, der hensynet til menneskenes grunnleggende behov stod sentralt.

Typisk for Aalto er at han tar tak i de rene linene til funksjonalismen, og bryter de opp i organiske buer, som for eksempel i operahuset i Essen.

Design

Stoler og bord av formgiveren Aalto.

Aalto ble i tillegg berømt som formgiver. Han arbeidet mye med glassdesign, et eksempel er den såkalte Aalto- vasen. Andre kjente verk er Kulturhuset i Helsingfors, Rovaniemi bibliotek og Viborg bibliotek. Aalto tegnet den finske paviljongen på verdensutstillingen i 1939.

Aaltoglass (både av Aino og Alvar) ble produsert av Iittala. Aaltomøbler ble produsert av Artek, en bedrift Aalto var med på å grunnlegge. Mellom anna har Aalto designet flere stoler.

De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas).

Produksjon

Viktige bygg

• 1921–1923: Klokketårn, Kauhajärvi, Finland
• 1924–1928: Sykehus, Alajärvi, Finland
• 1928–1929: 1930: Turun Sanomat, kontor for avis i Åbo i Finland
• 1928–1929: Tuberkulose- sanatorium i Pemar i Finland
• 1931: Universitetssjukehus i Zagreb, Kroatia i det daværende Jugoslavia
• 1933–1935: Viborg bibliotek. I Viborg i daværende Finland, nå Russland
• 1934: Corso teater og restaurantinteriør Zürich i Sveits
• 1936–1938: Villa Mairea
• 1936–1938: Ahlström-gruppens Sunila fabrikkområde i Kotka i Finland
• 1939: Finsk paviljong til verdensutstillinga i 1939
• 1947–1948: Baker House, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge i Massachusetts i USA
• 1949–1966: Tekniska högskolan i Helsingfors, Esbo, Finland
• 1952–1958: Kulturhus i Helsingfors, Finland
• 1958–1987: Bysenter, Seinäjoki, Finland
• 1958–1972: Nord- Jylland kunstmuseum, Aalborg, Danmark
• 19??–1965: Rovaniemi bibliotek Regionalt bibliotek for Lappland i Rovaniemi i Finland
• 1962–1971: Finlandiahuset i Helsingfors i Finland
• 1963–1965: Bygg for Västmanlands-Dala Nation i Uppsala i Sverige
• 1962: Midtbygget i Satellittbyen "Neue Vahr" i Bremen i Tyskland
• 1970: Biblioteket Mount Angel Abbey Library i Mount Angel i Oregon i USA

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1962 – Sonningprisen
• 1954 – Prins Eugen-medaljen
• 1960 – Æresdoktor ved NTH

Se også

• Alvar Aalto-medaljen