Ani (historisk by)

Ani (armensk: Անի, gresk: Ἄνιον Anion, latin: Abnicum; georgisk: ანისი Anisi, tyrkisk: Ani) er en armensk ruinby som ligger ved elva Akhurjan nær Kars i nåværende østre Tyrkia. Ani var hovedstad for det armenske fyrstedynastiet bagratidene mellom 961 og 1045. I de følgende århundrene ble byen herjet og erobret av forskjellige folkegrupper, blant annet av mongolene på 1230-tallet.

Ani (historisk by)
Land		Tyrkia
Ligger ved		Akhurjan
Opphørt		1319 (Julian)
Areal		250,7 hektar
Ani (historisk by) 40°30′27″N 43°34′22″Ø
Ani på Commons

Byen ble ødelagt av et jordskjelv i 1319, og på 1500-tallet hadde den forfalt til en landsby. Blant Anis ruiner er katedralen fra slutten av 900-tallet (fullbyrdet i 1001) fremtredende.

Stedet ble i 2016 oppført på UNESCOs verdensarvliste.^[1]

Anis sakrale arkitektur

Armenia var det første riket der kristendommen ble statsreligion, år 301 e.Kr. Trdat var en av de fremste arkitektene. Han ble også innbudt til Konstantinopel for der å renovere Hagia Sofias kuppel. Trdat utformet blant annet Anis katedral, hvis grunnplan består av et kors innskrevet i et rektangel. Kirkebygningen, hvis kuppel er forsvunnet, har knippepilarer, spissbuer og blindarkader. På de engene der byen Ani en gang stod, finnes i dag et titalls kirkeruiner.

Bildegalleri

• 
• 
• 
• 
• 
  Katedralen i Ani, tegnet av Trdat, oppført mellom 989 og 1001
• 
• 
  Abughamirernes kirke, Ani
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
•