Anna Freud

Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik britisk-østerriksk psykoanalytiker, og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn, og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.

Anna Freud
Født		3. des. 1895[1][2][3][4] Wien[5][3]
Død		9. okt. 1982[1][2][6][3] (86 år) London[7][5][2][3]
Beskjeftigelse		Psykoanalytiker, sakprosaforfatter
Far		Sigmund Freud[8]
Mor		Martha Bernays[8]
Søsken		Ernst Ludwig Freud[8] Martin Freud[8] Sophie Freud[8] Oliver Freud[8] Mathilde Freud[8]
Nasjonalitet		Storbritannia (1946–1982) Østerrike (1895–1946)
Gravlagt		Golders Green Crematorium[2]
Medlem av		Vienna Psychoanalytic Society (1924) British Psychoanalytical Society American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Kommandør av Order of the British Empire (1967)[9] Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1950)[5] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary Fellow of the British Psychological Society
Anna Freud på Commons

Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.^{[trenger referanse]} Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1982.

Hovedverker

• Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
• Infants without families (1941)
• Observations on Child Development (1951)
• Normality and Pathology in Childhood (1965)
• Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).