1982

år From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

1982
MCMLXXXII

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1960-årene · 1970-årene ◄ 1980-årene ► 1990-årene · 2000-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1977 · 1978 · 1979 · 1980 · 1981 ◄ 1982 ► 1983 · 1984 · 1985 · 1986 · 1987 · ► · ►►

Mer informasjon Begivenheter i 1982 ...

Kjappe fakta

Remove ads

Remove ads

Begivenheter

Utlandet

ETSI begynner arbeidet med å utvikle mobilstandarden GSM.

Januar

1. januar – Pave Johannes Paul II gir i sin nyttårstale sterk støtte til de uavhengige polske fagorganisasjonene.
12. januar – Storflom i Polen.
13. januar – Flyulykke krevde 80 menneskeliv i Washington D.C..
14. januar – Den britiske statsministerens sønn, Mark Thatcher, funnet etter å ha vært savnet ved et uhell i billøpet Paris-Dakar.
16. januar – 40 000 mennesker demonstrerer mot USAs rustningspolitikk i Lisboa.
18. januar – Mauno Koivisto vinner presidentvalget i Finland.
18. januar – USAs militærattasje i Paris Charles Ray blir skutt ned og drept utenfor sin bolig.
19. januar – Miljøvernaktivister beskyter en fransk atomreaktor med panservern-raketter.
28. januar – Den amerikanske generalen James Lee Dozier frigis av italiensk politi, etter å ha vært fanger hos Røde Brigader siden 17. desember 1981.

Februar

1. februar – Senegal og Gambia kunngjør opprettelsen av unionen Senegambia.
2. februar – Honduras får sin første sivile president på mange år, dr Roberto Suazo Cordova.
5. februar – Harde kamper mellom hæren i El Salvador og geriljaen.
11. februar – Harde kamper i byen Hama mellom hæren i Syria og det forbudte «Muslimske Brorskapet».
15. februar – Boreriggen «Odeco Ocean Rangers» synker under et kraftig uvær utenfor Newfoundland-kysten. Alle 84 om bord omkommer.
17. februar – 3500 mennesker arresteres i en bølge av razziaer i Polen.
17. februar – Korsikanske separatister gjennomfører 19 bombe-attentater mot banker og offentlige bygninger i Paris.
23. februar – Tolv mennesker blir drept av to bilbomber i Beirut.
26. februar – FNs sikkerhetsråd vedtar å utvide UNIFIL med 1000 soldater.

Mars

1. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 13 lander på Venus.
5. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 14 lander på Venus.
6. mars – Fem av mennene bak attentatet mot Egypts president Anwar Sadat dømmes til døden.
9. mars – Amnesty International anklager regjeringen i El Salvador for systematisk tortur og massedrap på sivile.
10. mars – Alle planetene i solsystemet befinner seg samtidig innenfor samme 90 graders sektor, noe som bare skjer en gang på 500 år.
14. mars – ca. 200 SWAPO-medlemmer blir drept under et sydafrikansk angrep mot organisasjonens baser inne i nabolandet Angola.
17. mars – Fire nederlandske journalister blir skutt og drept i El Salvador.
19. mars – Falklandskrigen: Argentinske styrker går i land på Sør-Georgia.
23. mars – Militærkupp i Guatemala.
24. mars – PIRA-medlemmer angrep og drepte tre britiske soldater i Belfast.
28. mars – Valget på ny nasjonalforsamling starter i El Salvador, samtidig med harde kamper inne i hovedstaden.
30. mars – En demonstrasjon med ukjent omfang mot Argentinas militær-regime, slås ned av tusenvis av politifolk med køller og tåregass.

April

2. april – Falklandskrigen bryter ut, når en argentinsk styrke på 8 000 mann invaderer de britiske Falklandsøyene uten forvarsel.
3. april – Falklandskrigen: FN krever at Argentina trekker seg ut av Falklandsøyene. Argentina nekter, og Storbritannia velger å gå til krig.
5. april – Falklandskrigen: En britisk flåtestyrke på 40 skip seiler ut med kurs for Falklandsøyene.
12. april – Falklandskrigen: Sovjetiske kommentarer støtter Argentina i konflikten.
15. april – President Anwar Sadat sine attentatmenn blir henrettet.
16. april – Falklandskrigen: Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig ankommer Buenos Aires for å mekle i konflikten. Han drar videre til London tre dager senere.
25. april – Falklandskrigen: Britiske styrker går i land og tar tilbake Syd-Georgia.
27. april – En politimann i Sør-Korea går amok og dreper 53 mennesker med rifleskudd og deretter seg selv med en håndgranat.
29. april – Nelson Mandela forlater øya Robben Island etter over 18 år i fangenskap.
30. april –
- Falklandskrigen: Storbritannia erklærer en 200 mils krigssone rundt sin flåte og Falklandsøyene.
- Iran–Irak-krigen: Iran innleder en storoffensiv.

Mai

1. mai – Falklandskrigen: Britiske fly bomber flyplassen ved Port Stanley.
2. mai – Falklandskrigen: Den britiske ubåten «HMS Conqueror» skyter to Tigerfish-torpedoer mot den argentinske krysseren ARA «General Belgrano», og senker denne. 368 mister livet.
4. mai – Falklandskrigen: Argentinske Dassault Super Etendards fly angriper og senker det britiske skipet HMS «Sheffield», som ble truffet midtskips og sank.
5. mai – Portforbudet gjeninnføres i Warszawa.
9. mai – Israelske fly bomber palestinske geriljabaser i Libanon. 16 blir drept.
12. mai –
- Paven utsettes for et attentat-forsøk i Fatima i Portugal, men skades ikke.
- Falklandskrigen: Tre argentinske jagerfly skytes ned over øygruppen.
13. mai – Polsk politi må bruke makt for å spre demonstranter.
21. mai – Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Ardent», blir senket av et argentinsk angrep. 2500 britiske soldater går i land på Falklandsøyene. FN gir opp forsøkene på å oppnå en fredelig løsning på konflikten.
24. mai –
- Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Antelope», blir senket av et argentinsk angrep.
- Jurij Andropov utnevnes til sekretær for det sovjetiske kommunistpartis sentralkomite.
- Iran–Irak-krigen: Iranske styrker gjenerobrer havnebyen Khorramshahr som har vært okkupert av Irak siden krigen brøt ut.
25. mai – Falklandskrigen: Argentinske Skyhawk fly angriper det britiske krigsskipet HMS «Coventry», som ble truffet midtskips og kantrer. 21 soldater omkommer. Det britiske lasteskipet «Atlantic Conveyor» blir også angrepet og senket.
30. mai – Spania tas offisielt opp som NATO-medlem.

Juni

3. juni – Israels ambassadør i London, Shlomo Argov blir skutt og alvorlig såret.
4. juni – Israels invasjon av Libanon starter med flyangrep.
6. juni – Israelske styrker invaderer de sørlige delene av Libanon.
7. juni – Borgerkrigen i Tsjad nærmer seg avgjørelsen når opprørslederen Hissen Habre erobrer hovedstaden N'Djamena.
8. juni –
- Falklandskrigen: Argentinske Skyhawks fly angriper det britiske skipet HMS «Sir Galahad», som tar fyr. Minst 50 britiske soldater omkommer.
- Israelske og syriske styrker i kamper øst for Beirut.
9. juni –
- Iran–Irak-krigen: Irak tilbyr øyeblikkelig våpenhvile og tilbaketrekning fra alt iransk territorium.
- Israel angriper og ødelegger Syrias batterier av sovjetiske SAM-raketter i Øst-Libanon.
11. juni – Premiere på Steven Spielbergs film «E.T.».
12. juni –
- Falklandskrigen: Flere slag raser: Slaget ved Mount Harriet, ved Two Sisters og ved Mount Longdon.
- Over 500 000 mennesker demonstrerer i New York mot atomvåpen og opprustning.
14. juni –
- Falklandskrigen: Slaget ved Mount Tumbledown.
- Falklandskrigen avsluttes når det inngås våpenhvile mellom Argentina og Storbritannia.
15. juni – Israelske styrker omringer Vest-Beirut.
17. juni –
- Argentinas president Leopoldo Galtieri går av som statsoverhode og øverstkommanderende for de argentinske styrkene.
- Israelske styrker melder at de har tatt minst 6000 PLO-fanger i Libanon.
18. juni – Falklandskrigen: Argentinske styrker overgir seg til britene.
21. juni – Diana og prins Charles får en sønn, prins William.
25. juni – Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig går av i protest og retter sterk offentlig kritikk mot president Ronald Reagan, og erstattes av George Shultz.
28. juni – USA og Sovjetunionen begynner START-forhandlingene i Genève.

Juli

1. juli – Geriljaen i El Salvador angriper flere mål inne i hovedstaden San Salvador.
2. juli – Uroligheter i Sør-Afrika der ca. 13000 sorte arbeidere ved kullgruvene ved Johannesburg streiker mot lønns- og arbeidsvilkår.
9. juli – Et passasjerfly styrter utenfor New Orleans, 156 omkommer.
14. juni – Falklandskrigen: Argentina mottar en meddelelse fra Storbritannia om at krigshandlingene mellom de to landene er avsluttet de facto.
16. juni – En spionskandale avsløres i Storbritannia, der regjeringens hemmelig kommunikasjonssentral i Cheltenham har vært infiltrert.
14. juli –
- Iran–Irak-krigen: Iranske styrker rykker inn i Irak på en 10 km bred front.
- Verdenspremiere i London på Pink Floyds film «The Wall»
16. juli – Iran–Irak-krigen: Et stort slag med så mange som 200 000 soldater utkjempes på grensen mellom Irak og Iran.
20. juli –
- Ti soldater og flere hester i dronning Elisabeths livgarde blir drept av et bombeattentat i Hyde Park i London, iverksatt av IRA.
- 15 mennesker blir skadde i et bombeattentat mot en kafe i Paris. Armenske undergrunnsorganisasjoner tar ansvaret.
21. juli – Iran–Irak-krigen: Irakiske styrker klarer å stoppe den iranske offensiven.
23. juli – Den internasjonale hvalfangstkommisjonen vedtar på sitt møte i Brighton at all hvalfangst skal opphøre fra 1985/86. Norge stemmer imot.
25. juli –
- Beirut utsettes for intens artilleribeskyting av israelske styrker for fjerde dag på rad.
- 200 omkommer og 190 er meldt savnet etter en enorm flomkatastrofe i Japan.
27. juli – PLO-lederen Yasir Arafat anmoder om hjelp til sine styrker i Beirut fra Cuba, Sovjetunionen og Saudi-Arabia.
29. juli – Iran–Irak-krigen: Ny iransk offensiv starter.

August

1. august – Et militærkupp i Kenya slås ned.
7. august – En gruppe armenske nasjonalister tar gisler på flyplassen i Ankara. I aksjonen som følger, blir et gissel, tre politimenn og en terrorist drept.
9. august – Fire terrorister fra terrorgruppen Direct Action skyter med maskingevær i en jødisk restaurant i Paris. & blir drept og 22 såret.
10. august – 10 000 deltar i en støttedemonstrasjon for Solidaritet i byen Szczecin.
10. august – Sørafrikanske styrker angriper SWAPO-styrker inne i det sørlige Angola.
11. august – En bombe detonerer utenfor Irak sin ambassade i Paris. 4 blir skadd.
12. august – Israelske styrker beskyter Beirut med artilleri. Svært mange sivile blir drept og dette vekker internasjonal fordømmelse.
13. august – Tusenvis av demonstranter marsjerer mot de polske kommunistene sitt hovedkvarter i Gdańsk. Det ender med sammenstøt med politiet som svarer med gummikuler og tåregass.
19. august – Israel godtar planen for å evakuere PLO-styrkene fra Beirut, som en amerikanske utsending har lagt frem.
19. august – Sovjetiske Svetlana Savitskaja skytes opp med Soyuz T-7 og blir historiens andre kvinnelige romfarer.
20. august – Franske soldater fra Fremmedlegionen landsettes i Beirut for å overvåke evakueringen av PLO-soldatene.
21. august – Evakueringen av PLO-soldatene starter.
24. august – Kamper mellom syriske og israelske styrker øst for Beirut.
25. august – 119 geriljasoldater blir drept i kamper med hæren fra El Salvador.
31. august – Store demonstrasjoner på toårsdagen for Gdańsk-avtalen. Minst to blir drept av politiet i Lublin.
31. august – Evakueringen av 11 000 PLO-soldater fra Beirut er ferdig.

September

1. september – Etter den israelske invasjonen av Sør-Libanon blir det opplyst av libanesiske kilder at krigen hadde kostet 17 825 døde og over 30 000 sårede.
4. september – Mexico nasjonaliserer landets banker
6. september – PLO-lederen Yasir Arafat ankommer Tunisia etter å ha blitt evakuert fra Beirut.
10. september – Poul Schlüter danner en borgerlig regjering av fire partier i Danmark.
13. september – Israelske fly bomber flere syriske stillinger i Libanon.
14. september – Libanons påtroppende president Bashir Gemayel blir drept i et bombeattentat.
14. september – Fyrstinne Grace av Monaco omkommer i en bilulykke.
15. september – Israelske styrker rykker inn i Vest-Beirut.
16.–18. september – Massakrene i Sabra og Shatila: Libanesiske kristen falangist-styrker massakrerer i løpet av to dager minst 1 390 sivile palestinere i flyktningleirene Sabra og Shatila i Vest-Beirut, selv om leirene var beskyttet av israelske styrker.^[1]
28. september – En væpnet gruppe, tilhørende tronpretendenten Leka I, blir nedkjempet like etter landgang i Albania.
29. september – Amerikanske styrker i den internasjonale fredsstyrken rykker inn i Vest-Beirut etter at Israel trekker seg ut.

Oktober

1. oktober – Den svenske marinen starter en omfattende jakt på en fremmed ubåt i skjærgården utenfor den svenske marinebasen ved Muskö. Fire dager senere slippes det flere dypvannsbomber mot ubåten som en tror befinner seg der.
9. oktober – Ni terrorister angriper en synagoge i Roma med håndgranater og automatvåpen. En to år gammel gutt blir drept og 34 andre såret.
11. oktober – Arbeiderne ved Lenin-verftet i Gdańsk går til proteststreik mot den polske regjeringens tvangsoppløsning av fagforeningen Solidaritet.
16. oktober – RadiOrakel grunnlagt.

November

2. november – Iran–Irak-krigen: Irak påstår at de har slått tilbake et iransk angrep i grenseområdene.
6. november – Andrej Sakharov advares av sovjetiske myndigheter mot å komme med flere offentlige erklæringer. Han anklaget nemlig noen dager tidligere det hemmelige politiet KGB for å ha bedøvet han og stjålet flere dokumenter fra han.
7. november – Statskupp i Øvre Volta. Det sittende militær-regimet styrtes.
7. november – Iran–Irak-krigen: Iran påstår at de har rykket 10 km inn i Irak.
9. november – 2700 sovjetiske soldater og afghanske sivile omkommer i en tunellbrann nær Kabul etter at en lastebil eksploderer inne i den.
10. november – Leonid Bresjnev dør.
10. november – Briten Geoffrey Prime dømmes til 35 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen (pluss 3 år for seksuelt misbruk av barn).
10. november – De israelske styrkenes hovedkvarter i den libanesiske byen Tyr sprenges av en bombe, som dreper 90 soldater.
12. november – Jurij Andropov utnevnes til ny generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet.
12. november – To medlemmer av Baader-Meinhof-banden, Adelheid Schultz og Brigitte Mohnhaupt arresteres nær Frankfurt am Main.
14. november – Lech Wałęsa løslates og returnerer til Gdańsk.
14. november – Kosmonautene Anatolij Berezvoj og Valentin Lebedev setter ny langtidsrekord med 185 døgn i verdensrommet om bord på romstasjonen Saljut-7
14. november – Spilldatamaskinen Commodore 64 lanseres
30. november – Et kunstig hjerte opereres inn i en 61 år gammel amerikaner.

Desember

5. desember – En FN-rapport melder at Sovjetunionen sannsynligvis har brukt kjemiske våpen i Afghanistan.
9. desember – Sørafrikanske styrker går inn i Lesotho på jakt etter ANC-medlemmer. 37 mennesker, fem kvinner og to barn, blir drept.
10. desember – 115 land undertegner i en seremoni på Jamaica FNs havrettskonvensjon.
10. desember – Kosmonautene Anatolij Berezvoj og Valentin Lebedev vender tilbake til Jorden etter historiens lengste opphold i rommet, hele 211 døgn.
10. desember – Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles overrekkes Nobels fredspris for 1982.
24. desember – Forskere ved Princeton-universitetet har gjennomført en kontrollert kjernefysisk fusjon.

Norge

Januar

6. januar – Stein Winge ny teatersjef ved Torshovteatret i Oslo.
8. januar – Brann på sørlandsekspressen krever fire dødsofre.
14. januar – Omfattende ungdomsopptøyer har funnet sted i Tromsø flere kvelder på rad.
20. januar – Svalbard museum innvies.

Februar

5. februar – To diplomater i den sovjetrussiske handelsdelegasjonen i Oslo bes forlate landet fordi de har drevet etterretningsvirksomhet, blant annet mot Forsvarets nye F-16-fly.
7. februar – 37 unge husokkupanter i Stavanger fjernes og bøtelegges.
9. februar – Sjarken «Manito» forliser i Stjernsundet. To omkommer.
13. februar – Hummeren Hotell og Restaurant i Tananger brenner ned.
20. februar – Omfattende ungdomsopptøyer i Tromsø. Butikker plyndres.

Mars

11. mars – Mehamn-ulykken: Et Twin Otter fly fra Widerøe styrter i havet underveis fra Berlevåg til Mehamn, alle 15 om bord omkommer.
20. mars – Et forsøk på å sprenge en bro over Tverrelven i Alta mislykkes.

April

10. april – To 17 år gamle gutter går seg bort på ski i Snøhetta-området og omkommer.
17. april – To ungdommer omkommer når et gammelt hus i Stavanger brenner ned.

Mai

1. mai – Nesten 100 mennesker arresteres og bøtelegges for gateuorden og hærverk i Oslo Sentrum natt til 1. mai.
3. mai – Jimmy Carter kommer til Norge under sin rundreise i Europa.
3. mai – Et Cessna sjøfly styrter i Ytre Sogn, tre omkommer.
4. mai – Falklandskrigen: Odelstinget vedtar at regjeringen kan vedta økonomiske boikott mot Argentina som reaksjon på invasjonen.
6. mai – Et stort dynamitt-lager ved Ammerud i Oslo blir sprengt i luftet midt på natten. Flere tusen vinduer i bydelen knuses.
12. mai – Falklandskrigen: To norske journalister blir utvist fra Argentina som «uønskede personer».
22. mai – Falklandskrigen: Argentina stanser importen av norske varer.

Juni

1. juni – Nei til atomvåpen overleverer Stortinget nesten 400 000 underskrifter med krav om et atomvåpenfritt Norden
1. juni – Tre polske musikere fra Kraków filharmoniske orkester hopper av under Festspillene i Bergen og søker politisk asyl.
9. juni – Stortinget vedtar å forlenge den norske deltagelsen i UNIFIL.
10. juni – To kvinnelige løytnanter, Grete Kristiansen og Vigdis Fjeldstad, er de første kvinner som uteksamineres fra Krigsskolen.
25. juni – Flere hundre homofile og sympatisører fra hele Skandinavia går i demonstrasjonstog i Oslo.

Juli

2. juli – En bombe eksploderer i en oppbevaringsboks på Oslo Sentralstasjon. En ung kvinne omkommer og elleve andre blir skadd.
9. juli – En ueksplodert bombe blir funnet i godsoppbevaringen på Oslo sentralstasjon og uskadeliggjort.
26. juli – Den afghansk-sovjetiske krig: Nordmannen og journalisten Ståle Gundhus meldes omkommet i Afghanistan

August

3. august – 34,2 grader måles på Blindern, det er det varmeste siden 1936.
7. august – Kong Olav V innleder sin jubileumsreise langs kysten ombord i kongeskipet «Norge».
14. august – Hundrevis av ungdommer beleirer politistasjonen i Hønefoss under omfattende ungdomsbråk på en lørdagsnatt.
16. august – Svært langvarig tørke fører til at Gudbrandsdalen, Valdres, Etnedal, Søndre Land og Nordre Land erklæres som katastrofeområder.
31. august – Elleve personer må til sykehus etter en ammoniakk-lekkasje ved en bedrift på Ulven i Oslo.

September

23. september – Harde og store sammenstøt mellom demonstranter og politi utenfor Israels ambassade i Oslo.

Oktober

4. oktober – Reketråleren «Langtind» kantrer ved Silda i Finnmark etter å ha kjørt trålen fast i et vrak. To omkommer.
9. oktober – En 18-år gammel skolegutt tilstår at det var han som stod bak bombeattentatet på Oslo S.
11. oktober – Sameaktivisten Nils A. Somby som er tiltalt for å ha forsøkt å sprenge bruen over Tverrelven i Alta 20. mars, har flyktet til Canada der han ber om politisk asyl.
11. oktober – Åtte malerier til en antatt verdi på 25 millioner kr blir stjålet fra Nasjonalgalleriet i Oslo.
18. oktober – Straffesaken mot Arnfinn Nesset, som står tiltalt for 25 drap på pasienter ved Orkdal syke- og aldershjem starter.

November

5. november – Sjarken «Heidi-Beate» kantrer i sterk vind. To omkommer.
5. november – Den nyplantede Kongebjørken i Molde blir ødelagt av ukjente gjerningsmenn.
15. november – 11 000 deltar i en antiatomvåpen-demonstrasjon i Oslo.
17. november – Tre ungdommer omkommer når skolebuss på vei til Flekkfjord kjører av veien.
22. november – Mistillitsforslagene fra Arbeiderpartiet og SV mot forsvarsminister Anders Sjaastad faller i Stortinget.

Remove ads

Fødsler

Januar

1. – Mah-Rukh Ali, norsk journalist
5. – Kjersti Buaas, norsk snøbrettkjører
5. – Janica Kostelić, kroatisk alpinist
7. – Camilo Villegas, colombiansk golfspiller
7. – Andreas Matzbacher, østerriksk syklist (d. 2007)
12. – Diego Cavalieri, brasiliansk fotballspiller
12. – Madiou Konate, senegalesisk fotballspiller
16. – Martin Høyem, norsk fotballspiller
19. – Maria Solheim, norsk musiker
20. – Fredrik Strømstad, norsk fotballspiller
20. – Pierre Webó, kamerunsk fotballspiller
22. – Martin Koch, østerriksk skihopper
22. – Fabricio Coloccini, argentinsk fotballspiller
25. – Noemi, italiensk pop-sanger

Februar

1. – Dag Frode Hornseth, norsk fotballspiller
2. – Sofie Cappelen, norsk skuespillerinne
2. – John Pelu, svensk fotballspiller
6. – Bojan Djordjic, svensk fotballspiller
9. – Zersenay Tadese, eritreisk friidrettsutøver
10. – Justin Gatlin, amerikansk friidrettsutøver
11. – Neil Robertson, australsk snooker-spiller
15. – Helge Haugen, norsk fotballspiller
16. – Rickie Lambert, engelsk fotballspiller
17. – Eunice Jepkorir, kenyansk friidrettsutøver
18. – Kristian Ystaas, norsk fotballspiller
19. – Yssouf Koné, burkinsk-ivoriansk fotballspiller
22. – Siaka Tiéné, ivoriansk fotballspiller

Mars

6. – Inga Abitova, russisk friidrettsutøver
11. – Vidar Martinsen, norsk fotballspiller
15. – Daniel Rickardsson, svensk langrennsløper
19. – Brad Jones, australsk fotballspiller
21. – Anthar Yahia, algerisk fotballspiller

April

1. – Andreas Thorkildsen, norsk spydkaster
5. – John André Fredriksen, norsk fotballspiller
5. – Thomas Hitzlsperger, tysk fotballspiller
6. – Adam Raga, spansk trialkjører (verdensmester)
14. – Samuel Isaksen, norsk fotballspiller
19. – Ola Vigen Hattestad, norsk langrennsløper
24. – Kelly Clarkson, amerikansk sangerinne
25. – Tommy Runar, norsk fotballspiller
26. – Joanne Gobure, naurisk poet
26. – John B. Holmes, amerikansk golfspiller
30. – Kirsten Dunst, amerikansk skuespillerinne

Mai

15. – Veronica Campbell, jamaicansk friidrettsutøver
15. – Stefan Ishizaki, svensk fotballspiller
17. – Dylan Macallister, australsk fotballspiller
18. – Jason Brown, walisisk fotballspiller
20. – Petr Čech, tsjekkisk fotballspiller
23. – Eirik Tage Johansen, norsk golfspiller
25. – Daniel Braaten, norsk fotballspiller
25. – Ezekiel Kemboi, kenyansk friidrettsutøver
31. – Jonathan Tucker, amerikansk hockeyspiller

Juni

1. – Justine Henin-Hardenne, belgisk tennisspiller
3. – Jelena Isinbajeva, russisk stavhopper
4. – Abel Kirui, kenyansk friidrettsutøver
5. – Achille Emana, kamerunsk fotballspiller
9. – Sindre Marøy, norsk fotballspiller
10. – Madeleine av Sverige, svensk prinsesse
11. – Håkon Opdal, norsk fotballspiller
11. – Eldar Rønning, norsk langrennsløper
13. – Kenenisa Bekele, etiopisk friidrettsutøver
18. – Nadir Belhadj, algerisk fotballspiller
19. – Ragnar Bergheim, norsk friidrettsutøver
21. – William, hertug av Cambridge, britisk tronarving
22. – Trond Fredrik Ludvigsen, norsk fotballspiller
23. – Einar Tørnquist, norsk trommeslager

Juli

8. – Jonas Krogstad, norsk fotballspiller
10. – Tom Richard Tokle, norsk tegneserieskaper
18. – Samir Bouguerra, algerisk bryter
28. – Silvía Nótt, islandsk sangerinne
29. – Olaf Solstrand, norsk tegneserieforfatter og låtskriver
31. – Mira Craig, norsk-amerikansk musiker

August

10. – Devon Aoki, amerikansk supermodell og skuespillerinne
10. – Olof Hvidén-Watson, svensk fotballspiller
10. – Dag Ole Teigen, norsk politiker
10. – Shaun Murphy, engelsk snookerspiller
12. – Even Wetten, norsk skøyteløper
13. – Shani Davis, amerikansk skøyteløper
15. – Johnnie Jackson, engelsk fotballspiller
17. – Karim Ziani, algerisk fotballspiller
19. – Amara Diané, ivoriansk fotballspiller
28. – Anders Bardal, norsk skihopper
28. – Elin Gunnarsdotter Sandvik, norsk skuespiller
31. – José Reina, spansk fotballspiller

September

2. – Joey Barton, engelsk fotballspiller
5. – Sondre Lerche, norsk musiker
15. – Per Nilsson, svensk fotballspiller
18. – Mikael Flygind Larsen, norsk skøyteløper
22. – Linn Githmark, norsk curlingspiller
27. – Lil Wayne, Amerikansk Rapper

Oktober

3. – Vincent Péricard, kamerunsk fotballspiller
6. – Levon Aronjan, armensk sjakkspiller
6. – Michael Frater, jamaicansk friidrettsutøver
6. – Alexander Lund Hansen, norsk fotballspiller
7. – Madjid Bougherra, algerisk fotballspiller
7. – Jermain Defoe, engelsk fotballspiller
13. – Ian Thorpe, australsk svømmer
15. – Saif Saaeed Shaheen, kenyansk friidrettsutøver
21. – Jeremiah Rutherford, naurisk vektløfter

November

2. – Johan Wissman, svensk friidrettsutøver
2. – Charles Itandje, fransk fotballspiller
3. – Jevgenij Pljusjtsjenko, russisk kunstløper
4. – Christian A. Olasveengen, norsk ishockeyspiller
4. – Neil Mellor, engelsk fotballspiller
8. – Lynndie England, amerikansk soldat og krigsforbryter
11. – Asafa Powell, jamaicansk sprinter
12. – Maksim Tsjudov, russisk skiskytter
26. – Magnus Børmark, norsk musiker
29. – John Mensah, ghanesisk fotballspiller
29. – Marthe Valle, norsk sanger og låtskriver

Desember

2. – Siren Sundby, norsk seiler
3. – Michael Essien, ghanesisk fotballspiller
6. – Alberto Contador, spansk syklist
1. – Francis Dickoh, ghanesisk fotballspiller
15. – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (d. 2005)
19. – Tero Pitkämäki, finsk friidrettsutøver
20. – David Cook, amerikansk sanger
23. – Nikolaj Pankratov, russisk fotballspiller
25. – Janez Zavrl, slovensk fotballspiller
26. – Aksel Lund Svindal, norsk alpinist
26. – Aleksander Hetland, norsk svømmer
30. – Kristin Kreuk, kanadisk modell og skuespillerinne
30. – Razak Pimpong, ghanesisk fotballspiller

Remove ads

Dødsfall

Første kvartal

14. januar – Ragnar Nikolay Larsen, norsk fotballspiller og landslagstrener (f. 1925)
22. januar – Arne Lie, norsk skuespiller (f. 1921)
17. februar – Thelonious Monk, amerikansk jazzmusiker (f. 1917)
17. februar – Lee Strasberg, amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør (f. 1901)
2. mars – Philip K. Dick, amerikansk forfatter (f. 1928)
3. mars – Georges Perec, fransk forfatter (f. 1936)
3. mars – Sepp Bradl, østerriksk skihopper og trener (f. 1918)
5. mars – John Belushi, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1949)
15. mars – Elis Wiklund, svensk langrennsløper (f. 1909)
19. mars – Randy Rhoads, amerikansk gitarist (f. 1956)
22. mars – Ingemar Holde, svensk skuespiller (f. 1916)
29. mars – Carl Orff, tysk komponist (f. 1895)

Andre kvartal

6. april – Henry Nyrén, norsk skuespiller (f. 1923)
25. april – William Riley Burnett, amerikansk forfatter og filmprodusent (f. 1899)
10. juni – Rainer Werner Fassbinder, vesttysk filmregissør og skuespiller (f. 1945)
27. juni – Ingvar Bakken, norsk politiker (f. 1920)
29. juni – Pierre Balmain, fransk motedesigner (f. 1914)

Tredje kvartal

21. juli – Bishweshwar Prasad Koirala, nepalsk politiker (f. 1914)
29. august – Ingrid Bergman, svensk skuespillerinne (f. 1915)
2. september – Tom Baker, amerikansk skuespiller (f. 1940)
14. september – Grace av Monaco, fyrstinne i Monaco (f. 1929)
14. september – Kristján Eldjárn, islandsk president (f. 1916)

Fjerde kvartal

4. oktober – Glenn Gould, canadisk musiker (f. 1932)
4. oktober – Ahmad Hasan al-Bakr, irakisk president (f. 1914)
14. oktober – Otto von Porat, norsk bokser (f. 1903)
21. oktober – Radka Toneff, norsk jazzmusiker og komponist (f. 1952)
26. oktober – Giovanni Benelli, italiensk kardinal (f. 1921)
10. november – Leonid Bresjnev, sovjetisk president (f. 1907)
18. desember – Hans-Ulrich Rudel, tysk flyver (f. 1916)
19. desember – Karen Grønn-Hagen, norsk politiker (f. 1903)

Idrett

Phil Mahre, USA, vinner verdenscupen i alpint.
Liverpool FC blir engelsk seriemester og vinner den engelske Ligacupen.
Aston Villa vinner den gjeveste europacupen i fotball.
Italia blir verdensmester i fotball, de vinner finalen med 3–1 over Vest-Tyskland under fotball-VM i Spania
Brann blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Molde 3–2 i finalen.
Viking blir seriemester i fotball for menn foran Bryne og Lillestrøm.
BUL blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sprint/Jeløy 2-1 i finalen.
18. – 28. februar: Ski-VM 1982 arrangeres i Oslo.
- 25. februar – Stafetten under VM på ski i Oslo der Norge og Sovjetunionen delte seieren etter at Oddvar Brå brakk staven på siste etappe.
Curling-VM for herrer arrangeres i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland, og Canada vinner foran Sveits.
Curling-VM for damer arrangeres i Genève i Sveits, og Danmark vinner foran Sverige.
12. juni: Larry Holmes slår utfordreren Jerry Cooney og beholder verdensmestertittelen i tungvektsboksing.
4. juli: Jimmy Connors slår John McEnroe i Wimbledon-finalen.
29. august: De norske roerne Alf Hansen og Rolf Thorsen (dobbeltsculler) og Magnus Grepperud og Sverre Løken (styrmannløs toer) vinner to gullmedaljer under VM i roing i Luzern.
23. oktober: Første V6-løp avholdes på Bjerkebanen.
24. oktober: Grete Waitz vinner sitt fjerde New York-maraton.
Alex Higgins vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Ray Reardon 18–15 i finalen.

Remove ads

Musikk

Utgivelser

Supertramp – Famous Last Words
20. mars – Jahn Teigen og Anita Skorgan vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Adieu».
6. mai – Camel gir ut The Single Factor
Beranek gir ut årets mest omtalte singel, Dra til Hælvete som blir totalforbudt i NRK.
Iron Maiden gir ut The Number Of The Beast som topper de fleste lister.
Peter Gabriel – Peter Gabriel (Fjerde album med samme navn)
Bruce Springsteen – Nebraska
Genesis – Three Sides Live
Stevie Wonder og Paul McCartney – singelen Ebony and Ivory
Paul McCartney – platen Tug of War
Mike Oldfield – Five Miles Out
29. mars – Iron Maiden – The Number Of The Beast
Gjenforening av Paul Simon og Art Garfunkel i en konsert i New York med 500 000 tilskuere
Vazelina Bilopphøggers – Blå lys
Eldar Vågan – Trøbbel
Michael Jackson – Thriller
The Who gir ut det som var ment som det siste albumet deres, It's Hard

Remove ads

Nobelprismottakere

Fysikk – Kenneth G Wilson
Kjemi – Aaron Klug
Medisin – Sune K. Bergström, Bengt I. Samuelsson, John R. Vane
Litteratur – Gabriel García Márquez
Fred – Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles
Økonomi – George Stigler

Litteratur

Utlandet

Doris Lessing – Sirkus-eksperimentene
Elie Wiesel – Testamentet

Norge

Lars Saabye Christensen – Paraply
Tove Nilsen – Skyskraperengler
Dag Solstad – Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land

Se også

Referanser

Loading content...

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads