Arbeiderdemokratene

Arbeiderdemokratene var på begynnelsen av 1900-tallet et norsk ikke-sosialistisk arbeider- og småbrukerparti med særlig styrke i Oppland og Hedmark. Partiet oppsto som en radikal fløy av Venstre, Rene Venstre, og stilte til valg første gang i 1906 som De forenede norske Arbeidersamfund. Ledere var Johan Castberg (fram til sin død i 1926) og Alf Mjøen. Castberg var også med som stifter av partiet. Partiet vedtok i 1911 å endre navn fra De forenede norske Arbeidersamfund til Arbeiderdemokratene. Året etter ble tilføyelsen «Det radikale Folkeparti» hengt på, og i 1921 ble denne tilføyelsen gjort til partiets navn og «Arbeiderdemokratene» til tilføyelse i parentes. Betegnelsen «Arbeiderdemokratene» ble imidlertid brukt helt fram til partiets oppløsning i 1940 (det siste landsmøtet ble holdt i 1927) som navn på medlemmene. Fram til 1961 var imidlertid formelt Venstres stortingslister i Oppland et samarbeid mellom Venstre og Radikale Folkeparti.

Arbeiderdemokratene
Land		Norge
Leder(e)		Johan Castberg
Grunnlegger(e)		Johan Castberg
Grunnlagt		Som arbeiderforening (ca 1880) Som politisk parti (1906)
Nedlagt		1940 (de facto) 1965 (de jure)
Forgjenger		Venstre
Etterfølger		Venstre
Avis		Arbeideren (en) Østlendingen Velgeren[1] Samfundet[2]
Ideologi		Arbeiderbevegelseisme agrarparti georgisme
Politisk posisjon		Sentrum
Stortinget		6 / 123 (1915)

Arbeiderdemokratenes leder Johan Castberg (1862–1926) var stortingsrepresentant for partiet i periodene 1901–1909, 1913–1921 og 1924–1926.

Arbeiderdemokratene ble regnet til å være på venstresida av Venstre, med basis blant småbrukere og landarbeidere. Historisk hadde de bakgrunn i Jon Hols «borgerlige» arbeiderforbund – Det norske Arbeiderforbund. Blant medlemmene fantes det folk som hellet i retning georgisme. Georgisme kommer av den amerikanske sosialfilosofen Henry Georges tanker. Han mente at jordeie ikke burde være kilde til rikdom, og at all inntekt som kom av særlige naturgitte fordeler eller samfunnsmessig utbygging, burde konfiskeres ved en skatt som mer eller mindre skulle dekke de offentlige utgiftene. Samfunnet skulle på denne måten finansiere utgiftene sine ved avgift på grunn- og naturrikdommer som borgerne fikk disponere. De norske «georgistene» gikk ikke så langt, men de fulgte tankegangen et godt stykke og skapte sterk uro på høyresiden i politikken. Kampen om konsesjonslovene var i stor grad en strid om synet på eiendomsretten til naturrikdommer, og her representerte georgistene et ytterpunkt. Mange arbeiderdemokrater var inne på slike tanker. Disse spørsmålene spilte en stor rolle i valgkampen i 1909.

Landsmøter

Landsmøter

#	dato	sted	politikk
1	25.−30. juli 1880	Kristiania	Resolusjon om statlig finansierte sykekasser.[3] Resolusjon om utbyttedeling.[4]
2	1882	Trondheim	fellesorganisasjonen «De Forenede norske Arbeidersamfund og Arbeiderforeninger» ble vedtatt[5]
3	1885	Kristiansand	Resolusjon om at foreninger med selvhjelp som formål skal rapportere til det offentlige.[6] Resolusjon om ti timers normalarbeidsdag.[7]
4[8]	februar 1901	Drammen	stadfestelse av arbeidersamfundet som et selvstendig parti
5	juni 1902	Fredrikstad
9	februar 1903	Lillehammer	Ny formålsparagraf: «Organisasjonens formål er å virke for arbeiderklassens økonomisk og politiske frigjørelse og jevnbyrdighet med de andre samfunnsklasser samt å støtte ethvert arbeide for Norges fulle selvstendighet»
10	mai 1904	Skien	forslag om å forhandle med Arbeiderpartiet om sammenslutning falt.
11	januar 1906	Hamar	resolusjon om en partidannelse for hele landet, med sikte på samarbeid med andre partier.
12	september 1907	Fredrikstad	Resolusjoner om å pålegge kommunene å skaffe dyrkingsjord til de som ønsker det, om alminnelig stemmerett for kvinner, om tvungen voldgift ved arbeidstvister, og om utvidet lesetid i folkeskolen.[9]
13	januar 1909	Gjøvik	Resolusjon om grunnverdistigningsskatt, i tråd med georgismen.
14	januar 1911	Hamar	Nytt partinavn «Arbeiderdemokraterne». Resolusjon mot georgismen.
15	april 1912	Kristiania	Partinavnet ble tilført «det radikale Folkeparti». Spørsmålet om «Jord til alle som vil drive jorden» ble første programpost.
16	april 1915	Kristiania	Resolusjon om å hevde seg som selvstendig parti, uten samarbeid med Venstre.
	april 1918	Kristiania	Forslaget om navneendring til «Det radikale venstre» falt.
	mai 1921	Kristiania	Partinavnet endret til «Det radikale folkeparti (arbeiderdemokratene)»
	desember 1923	Kristiania	Valgprogram[10]
	juni 1924	Hamar	Valgprogram[11]
	mars 1927	Lillehammer	Valgprogram[12]

Valghistorikk

Stortingsvalg

Valg	Oppslutning (%)	Mandater
1903	42.741	2 / 117
1906	4.8	4 / 123
1910	3.7	3 / 123
1912	39.991	4 / 123
1915	4.2	6 / 123
1918	3.3	3 / 126
1921	2.5	2 / 150
1924	1.8	2 / 150
1927	1.4	1 / 150
1930	0.8	1 / 150
1933	0.6	1 / 150
1936	0.4	0 / 150

Merknader

1. Valgsamarbeid med Venstre.