Arthur Rubinstein

Arthur (Artur) Rubinstein (født 28. januar 1887 i Łódź, død 20. desember 1982 i Genève) var en polsk jødisk pianist som allment anerkjennes som en av det 20. århundres største pianovirtuoser. Han var best kjent for sine fremføringer av Chopin og Brahms og sin forkjærlighet for spansk musikk.

Arthur Rubinstein
Født		28. jan. 1887[1][2][3][4] Łódź[5][6][7][8]
Død		20. des. 1982[1][2][3][4] (95 år) Genève[9][6][8]
Beskjeftigelse		Klassisk pianist, plateartist
Ektefelle		Nela Rubinstein
Partner(e)		Annabelle Whitestone
Barn		John Rubinstein Eva Rubinstein Paul Rubinstein
Nasjonalitet		Polen USA[10]
Gravlagt		Arthur Rubinstein lookout
Medlem av		Académie des beaux-arts
Utmerkelser		16 oppføringer Kommandørridder av Order of the British Empire Presidentens frihetsmedalje (1976; deles ut av: Gerald Ford)[11] Grammy Lifetime Achievement Award (1994) Léonie Sonnings musikkpris (1971) Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1961) Storoffiser av Æreslegionen Kennedy Center Honors (1978) Storoffiser av Santiago av sverdets orden[12] Offiser av Leopoldsordenen Grammy Award Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Offiser av Santiago av sverdets orden[12] Storkorset av Alfons X den klokes orden (1963)[13] Stjerne på Hollywood Walk of Fame Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Offiser av Ordenen Polonia Restituta
Arthur Rubinstein på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Rubinstein ble født i Łódź og studerte i Warszawa. Han debuterte i Berlin i 1900. Debuten ble etterfulgt av opptredener ellers i Tyskland, Polen og videre studier med Ignacy Paderewski. I 1904 dro han til Paris, hvor han møtte komponistene Maurice Ravel, Paul Dukas og Camille Saint-Saëns, og fiolinisten Jacques Thibaud.

Karriere

Rubinstein debuterte i New York i Carnegie Hall i 1906, og turnerte deretter i USA, Østerrike, Italia og Russland. I 1912 hadde han sin London-debut.

Under første verdenskrig oppholdt Rubinstein seg hovedsakelig i London, hvor han akkompagnerte fiolinisten Eugène Ysaÿe. Fra 1916 til 1917 turnerte han i Spania og Sør-Amerika hvor han utviklet en entusiasme for Granados, Albéniz, Villa-Lobos og de Fallas musikk. I 1932 trakk han seg tilbake fra konsertlivet i flere år for å jobbe med teknikk og repertoar.

Under andre verdenskrig oppholdt Rubinstein seg i USA, og ble amerikansk statsborger i 1946.

Ved begynnelsen av sin karriere vegret Rubinstein seg mot å gi undervisning. Først i 1950-årene utviklet han en pedagogisk virksomhet, og ble lærer for blant andre François-René Duchâble, Avi Schönfeld, Ann Schein Carlyss, Eugen Indjic, Dean Kramer og Marc Laforêt.

I 1964, under den kalde krigen, gav Rubinstein en legendarisk konsert i Moskva med verker av Chopin, Schumann, Debussy og Villa-Lobos. Hans siste konsert fant sted i mai 1976 i Wigmore Hall i London

Han trakk seg tilbake fra konsertscenen i 1975, grunnet sitt stadig dårligere syn.

Selv om han er best kjent som solist, var Rubinstein også en utsøkt kammermusiker, og samarbeidet med Henryk Szeryng, Jascha Heifetz, Gregor Piatigorsky, og Guarneri-kvartetten. I tillegg til Chopin, spilte han inn verker av Johannes Brahms, Franz Schubert, Robert Schumann, Antonín Dvořák og Karol Szymanowski. Han har fått én stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Rubinstein døde i Genève i 1982 i en alder av 95 år. Rubinsteins urne ble etter et år bisatt i Jerusalem.

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1971 – Léonie Sonnings musikkpris