Aust-Telemark

Aust-Telemark er et distrikt som utgjør den nordøstlige delen av Telemark fylke, som i dag omfatter de fem kommunene Midt-Telemark, Hjartdal, Nome, Notodden og Tinn. Distriktet har et samlet areal på 4 769 km² med 37 059 innbyggere (1. januar 2015)^[1]. De to byene i området er Rjukan og Notodden. Høyeste punkt er Gaustatoppen i Tinn 1 883 moh.

Aust-Telemark er i historisk forstand den austlige delen av den større regionen Øvre Telemark og ble tidligere kalt Øvre Telemark østfjelske (ofte bare forkortet «østfjelske»). De nøyaktige forvaltningsmessige og kirkelige grensene mellom østfjelske og vestfjelske (Vest-Telemark) har variert noe. Midt-Telemark og Nome regnes i dag også som del av Aust-Telemark og ligger også i dagens Øvre Telemark prosti, men var historisk del av Nedre Telemark både forvaltningsmessig og kirkelig.

Kommuner

Aust-Telemark består av fem kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform
3808		Notodden  Notodden	Notodden	13 333 (1 januar 2025)[2]	983,89 kvadratkilometer (1 januar 2020)[3]	Nøytral
3816		Nome  Nome	Ulefoss	6 558 (1 januar 2025)[2]	429,68 kvadratkilometer (1 januar 2020)[3]	Nøytral
3817		Midt-Telemark  Midt-Telemark	Bø	11 135 (1 januar 2025)[2]	518,51 kvadratkilometer (1 januar 2020)[3]	Nøytral
3818		Tinn (kommune)  Tinn	Rjukan	5 529 (1 januar 2025)[2]	2 045,13 kvadratkilometer (1 januar 2020)[3]	Nøytral
3819		Hjartdal  Hjartdal	Sauland	1 646 (1 januar 2025)[2]	791,61 kvadratkilometer (1 januar 2020)[3]	Nynorsk

Administrative inndelinger

• Distriktet er innenfor domsmyndighetsområde til Aust-Telemark tingrett, unntatt Nome som hører under Nedre Telemark tingrett, begge under Agder lagdømme
• Distriktet tilhører Øvre Telemark prosti under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke.
• Hjartdal, Notodden og Tinn deltar i Regionrådet Kongsbergregionen, Bø, Nome og Sauherad i Midt-Telemarkrådet.
• Tinn og Hjartdal inngikk i det tidligere Øvre Telemarken fogderi, Bø, Nome, Notodden og Sauherad inngikk i Nedre Telemarken fogderi.

Tettsteder

Tettsteder i Aust-Telemark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):^[4]

• Notodden – 8 825 (Notodden)
• Rjukan – 3 309 (Tinn)
• Bø – 2 929 (Bø)
• Ulefoss – 2 290 (Nome)
• Lunde – 1 556 (Nome)
• Gvarv – 1 039 (Sauherad)
• Folkestad – 404 (Bø)
• Tinn Austbygd – 356 (Tinn)
• Hjukse – 325 (Sauherad)
• Nordagutu – 316 (Sauherad)
• Miland – 296 (Tinn)
• Yli – 293 (Notodden)

Byer

Notodden fikk bystatus som kjøpstad i 1912. Rjukan fikk sin bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 1996.

Politikk

Ved Stortingsvalget 2013 var det 27 591 stemmeberettigede velgere i Aust-Telemark. Det ble avgitt 20 920 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 75,8 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 3,7 prosentpoeng (45,7 % H+Frp+KrF+V, 49,4 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:^[5]

Parti	Stemmetall	%
Arbeiderpartiet	7 977	38,3
Høyre	3 887	18,7
Fremskrittspartiet	3 362	16,1
Senterpartiet	1 655	7,9
Kristelig Folkeparti	1 448	7,0
Venstre	812	3,9
Sosialistisk Venstreparti	662	3,2
Miljøpartiet De Grønne	505	2,4
De Kristne	232	1,1
Rødt	192	0,9
Andre partier	98	0,5
Blanke stemmer	90	-
Valgdeltagelse/Total	20 920	75,8

Stortingsvalgene 1906–1918

Øst-Telemarken var en valgkrets i Bratsberg amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[6] Øst-Telemarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Øst-Telemarken bestod av herredene Bø, Saude/Sauherad, Hitterdal/Heddal, Tinn, Hovin, Gransherred/Gransherad, Hjartdal og Seljord med rundt 25 000 innbyggere og 13 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[7][8]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Samlingspartiet				Socialistene				Arbeiderdemokratene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906[9]	1 263(V, A og T)	53,6%			221	9,4%			135	5,7%
	719(L)	30,5%
1909[10]	1 416	40,2%	2 197	44,6%	909(FV og H) 42(K)	27,0%	1 239(FV og H) -	25,2%	993	28,2%	1 463	29,7%	156	4,4%
1912[11]	2 545	53,6%			348(FV) 189(H)	11,3%			1 658	34,9%
1915[12]	2 661	38,3%	5 416	58,2%	389(H)	5,6%	209	2,2%	2 998	43,2%	3 672	39,5%
	502(L og V) 393	12,9%
1918[13]	3 965	51,3%			653	8,4%			3 098	40,1%

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant	Parti
1907–1909	Overrettssakfører Gjermund Grivi, Bø	Venstre	Landhandler Olaf Halvorsen Paalskaas, Bø	Arbeiderdemokratene
1910–1912	Overrettssakfører Gjermund Grivi, Bø	Venstre	Kommandersersjant og gårdbruker Knut Høljesen Klonteig, Tinn	Venstre
1913–1915	Tollkasserer Jørgen Løvland, Kristiania	Venstre	Gårdbruker og fanejunker Knut Høljesen Klonteig, Tinn	Venstre
1916–1918	Sorenskriver Gjermund Grivi, Saude	Venstre	Gårdbruker Østen Olsen Uverud, Hovin	Venstre
1919–1921	Gårdbruker Knut Høljesen Klonteig, Tinn	Venstre	Overrettssakfører Ketil Skogen, Sauherad	Venstre