Australias forsvar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Australian Defence Force (ADF) er Australias forsvar og har ansvar for å beskytte landet og dets nasjonale interesser. Forsvaret består av tre grener: Royal Australian Navy (RAN), Australian Army og Royal Australian Air Force (RAAF).
Øverstkommanderende er Australias generalguvernør, som er monarkens representant, mens Australias forsvarsminister har det politiske ansvaret.
Per 2024 har ADF 57 226 fast ansatte og 32 560 i reserve. ADF støttes av Australias forsvarsdepartement samt andre sivile etater i det såkalte Australian Defence Organisation.
Forsvaret har et årlig budsjett på 55,7 milliarder australske dollar for budsjettåret 2024–2025, noe som tilsvarer 2,02 % av landets bruttonasjonalprodukt. ADF deltar både i nasjonalt forsvar, støtte til sivile myndigheter ved kriser og katastrofer, samt i internasjonale operasjoner under FN-, NATO- og koalisjonsledelse.
Remove ads
Historie
Formasjon
På 1800-tallet opprettholdt de seks selvstyrte australske koloniene – New South Wales, Victoria, Queensland, South Australia, Western Australia og Tasmania – egne militære styrker for kystforsvar, havnebeskyttelse og støtte til det britiske imperiets styrker i regionen. Koloniene hadde også frivillige enheter og militsavdelinger, ofte organisert etter britisk modell. Etter Australias føderasjon 1. januar 1901 ble forsvarsansvaret overført til den nye føderale regjeringen. Den 1. mars 1901 ble de tidligere kolonistyrkene formelt slått sammen til Australian Army og Commonwealth Naval Forces, som dannet grunnlaget for dagens Australian Defence Force.[5][6][7]
I 1911 ble Royal Australian Navy opprettet, og i 1921 ble Royal Australian Air Force skilt ut fra Australian Flying Corps. De tre grenene hadde separate kommandolinjer og departementer frem til 1976.
Under første verdenskrig (1914–1918) deltok australske styrker blant annet i kampene ved Gallipoli, på Vestfronten i Europa, samt i Midtøsten. Under andre verdenskrig (1939–1945) opererte de i Nord-Afrika, Midtøsten, Stillehavskrigen og i forsvar av det australske fastlandet.[8][9]
Betydningen av fellesoperasjoner ble tydelig under andre verdenskrig, da australske sjø-, land- og luftstyrker ofte opererte under felles kommando.[10] Etter krigen foreslo flere høytstående offiserer å utnevne en felles øverstkommanderende, men regjeringen avslo, og grenene forble selvstendige. Mangelen på sentral ledelse førte til dårlig samordning og ulik doktrine mellom grenene.[11]
Behovet for en integrert kommandostruktur ble forsterket av ineffektiv samordning under Vietnamkrigen.[12] I 1973 anbefalte forsvarssekretær Arthur Tange i Tange-rapporten å samle de separate forsvarsdepartementene under ett departement og opprette stillingen som forsvarssjef. Regjeringen fulgte anbefalingene, og Australian Defence Force ble formelt etablert 9. februar 1976.[13]
«Defence of Australia»-perioden (1970–1990)
Fra 1970-årene gikk Australia bort fra doktrinen om «forward defence» og fokuserte mer på å forsvare det australske kontinentet.[14] Strategien ble formalisert i Defence of Australia Policy, med vekt på å sikre landets nordlige maritime områder. ADF ble restrukturert for å kunne angripe mål fra australsk territorium og hindre raid mot fastlandet.[15][16]
På 1980-tallet økte ADF sitt bidrag til internasjonale fredsbevarende operasjoner, blant annet i Namibia, Kambodsja, Somalia og Rwanda. I 1990–1991 deltok australske styrker i den første gulfkrigen med marinefartøyer og mineryddere i Persiabukten.[17][18]
1990- og 2000-tallet
Utplasseringen til Øst-Timor i 1999 var den største ADF-operasjonen utenfor Australia siden Vietnamkrigen. Erfaringene fra operasjonen førte til oppbygging av bedre kapasitet for langvarige utenlandsoperasjoner.[19]
Etter terrorangrepet 11. september 2001 bidro Australia med spesialstyrker og fly i Afghanistan, og i 2003 deltok ADF i invasjonen av Irak. Fra 2006 til 2013 var australske styrker igjen involvert i Afghanistan, særlig i Uruzgan provinsen. Totalt 40 australske soldater ble drept i Afghanistan i denne perioden.[20]
2010–2020
I 2014 startet Operation Okra, der ADF deltok i koalisjonen mot Den islamske staten i Irak og Syria med flystyrker, spesialstyrker og treningsenheter. Flyoperasjonene ble avsluttet i 2018, mens treningsstyrken ble trukket tilbake i 2020.[21]
2020–
I Defence Strategic Update 2020 ble det konkludert med at Australias strategiske situasjon var blitt mer utfordrende, særlig på grunn av Kinas økende militære makt. Australia gikk inn i AUKUS-partnerskapet med Storbritannia og USA i 2021 for å anskaffe atomdrevne ubåter.[22]
I 2021 deltok ADF i evakueringen av Kabul, Afghanistan, og evakuerte over 3 500 personer.[23]. Siden 2022 har Australia gitt militær støtte til Ukraina og trent ukrainske soldater i Storbritannia.[24].
Remove ads
Organisasjon og kapasiteter
ADF er organisert under forsvarsdepartementet, med Forsvarssjefen (CDF) som øverste militære leder. CDF rapporterer til forsvarsministeren og er ansvarlig for alle operasjoner og styrkeutvikling.[25] Hver av de tre grenene ledes av sin respektive sjef, som rapporterer direkte til CDF. Operativ ledelse utøves av Headquarters Joint Operations Command (HQJOC) ved Bungendore, New South Wales.[26]
Sjøforsvaret (Royal Australian Navy)
Utdypende artikkel: Royal Australian Navy
Royal Australian Navy (RAN) har omtrent 15 000 personell, inkludert reservister.[27]. Flåten består blant annet av to Canberra-klassen landgangsskip, tre Hobart-klassen destroyere, åtte Anzac-klassen fregatter, seks Collins-klassen ubåter, patruljebåter og støtteskip. Innenfor AUKUS-avtalen planlegges anskaffelse av atomdrevne angrepsubåter.[28]
Hæren (Australian Army)
Utdypende artikkel: Australian Army
Australian Army består av tre hovedbrigader – 1. brigade, 3. brigade og 7. brigade – i tillegg til støtte- og spesialstyrkeenheter.[29] Hæren har blant annet Bushmaster-kjøretøy, ASLAV-panserkjøretøy og M1 Abrams-stridsvogner, og planlegger anskaffelse av nye stormpanservogner og langtrekkende presisjonsvåpen.[30]
Luftforsvaret (Royal Australian Air Force)
Utdypende artikkel: Royal Australian Air Force
Royal Australian Air Force (RAAF) har om lag 14 000 personell.[31] Flåten består av F-35A Lightning II og F/A-18F Super Hornet kampfly, lufttankfly som KC-30A, overvåkingsfly som P-8 Poseidon, og transportfly som C-17 Globemaster III og C-130 Hercules.[32]
Spesialstyrker
Australias spesialstyrker består av Special Air Service Regiment (SASR) og 2. kommandoregiment, under Special Operations Command.[33]
Remove ads
Strategi og forsvarspolitikk
Australias forsvarsstrategi fastlegges i jevnlige forsvarsmeldinger og strategiske gjennomganger. Defence Strategic Update 2020 slo fast at landet ikke lenger kunne regne med et tiår med strategisk varsling før en større konflikt, og at fokuset måtte rettes mot Indo-Stillehavet.[34] I april 2023 anbefalte Defence Strategic Review at ADF skulle gå fra å være en «balansert styrke» til å bli en «fokusert styrke» med vekt på langtrekkende presisjonsvåpen, cyber- og romkapasiteter, og styrket samarbeid med allierte.[35]
Personell
Per 30. juni 2024 hadde ADF 57 226 fulltidsansatte og 32 560 reservister.[36] Av de fast ansatte tjenestegjorde 15 220 i Royal Australian Navy, 28 040 i Australian Army og 13 966 i Royal Australian Air Force.[37]
Kvinner utgjorde 20,7 % av fast ansatte i 2024, en økning fra 13,5 % i 2012.[38] Kvinner har kunnet tjenestegjøre i stridende roller siden 2013, og per juli 2024 var rundt 10 000 kvinner i slike stillinger.[39]
De fleste i ADF er mellom 20 og 39 år, med en gjennomsnittsalder på 31 år.[40] Reservestyrken består av både aktive og inaktive reservister, der de aktive brukes ved øvelser, støtte til sivile oppgaver og internasjonale operasjoner.[41]
Urfolk fra aboriginske samfunn og øyboere fra Torresstredet utgjorde 3,8 % av de fast ansatte i 2024, en økning fra 2,2 % i 2014.[42]
Remove ads
Økonomi
Forsvarsbudsjettet for 2024–25 er 55,7 milliarder australske dollar (ca. 36,8 milliarder USD), tilsvarende 2,02 % av BNP.[43][44] Australia har en nasjonal forsvarsindustri som i 2015 utgjorde omsetning på 9,2 milliarder australske dollar blant de 40 største forsvarsbedriftene.[45] Australsk eksport av forsvarsmateriell ble i 2018 estimert til om lag 2 milliarder australske dollar per år.[46] For regnskapsåret 2023–24 bidro forsvarsindustrien med anslagsvis 11,9 milliarder australske dollar til nasjonal brutto verdiskaping, en økning på 12,4 % fra året før.[47][48]
Remove ads
Rangsystem
ADF benytter et rangsystem som kombinerer britisk-inspirerte gradsbetegnelser med nasjonale tilpasninger. Royal Australian Navy har admiralsgrader, Australian Army har general- og offisersgrader, mens Royal Australian Air Force bruker tilsvarende betegnelser som Royal Air Force.[49].
Operasjoner og internasjonalt samarbeid
Australias forsvar har gjennomført flere internasjonale operasjoner siden 1945, både i krig, fredsbevaring og humanitære oppdrag.
Historiske operasjoner
- Koreakrigen (1950–1953) – kampstyrker fra alle tre grener deltok.[50]
- Vietnamkrigen (1962–1973) – over 60 000 australske soldater tjenestegjorde.[51]
- Gulfkrigen 1990–1991 – marine- og flystyrker i alliert operasjon.[52]
Nyere operasjoner
- INTERFET i Øst-Timor (1999–2000) – ledet av Australia.[53]
- Krigen i Afghanistan (2001–2021) – spesialstyrker, mekaniserte styrker og flystøtte.[54]
- Krigen i Irak (2003–2011) – deltok i invasjon og stabiliseringsoperasjoner.[55]
- Operation Okra (2014–2020) – kampfly, overvåking og opplæring mot Den islamske staten.[56]
- Evakueringen av Kabul 2021 – 3 500 personer evakuert fra Afghanistan.[57]
- Russlands invasjon av Ukraina 2022 – våpenleveranser og opplæring av ukrainske soldater i Storbritannia.[58]
Internasjonalt samarbeid
ADF samarbeider tett med USA gjennom ANZUS-traktaten, og med Storbritannia og USA gjennom AUKUS-partnerskapet.[59] Australia er også deltaker i FN-ledede fredsbevarende operasjoner i Stillehavet, Asia, Afrika og Midtøsten.[60][61]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads