Beitstad
bygd i Steinkjer kommune From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Beitstad (sørsamisk: Bæjstoe eller Bæjsta) er et bygdelag og en tidligere kommune i Steinkjer kommune i Trøndelag.
Beitstad var en egen kommune fra 1837 til 1964.
Remove ads
Navn
Beitstad kommer av det norrøne navnet Beitstǫð muligens eldre Beitisstǫð. Betydningen av det første leddet i navnet, Beit- eller Beitis-, er uklart. Navnet har sammenheng med navnet Beitstadfjorden, på norrønt Beitsjór, trolig også med et bortkomment elvenavn Beita, som finnes minne av i et gårdsnavn nevnt i 1430 «af Beitodalom». Det er usikkert hvilken elv Beita er, men navnet kan ha sammenheng med verbet bite, i betydningen «den bitende, kalde». Det siste leddet, stǫð, betyr båtstø, landingssted.[2] Navnet har gått over fra Beitstø til Beitstad etter sammenblanding med stad-navn (fra norrønt -staðir).[3] Stø-endinga er fortsatt bevart i innbyggernavnet Beitstøing. Navnet uttales Bessta, eller i bestemt form som Besstan.
Bygda har også et samisk navn. Just Qvigstad noterte i 1893 det sørsamiske navnet med grov lydskrift: bęistǫ.[4] Det skrives som Bæjstoe etter moderne ortografi. Det er også dokumentert en nyere form Bæjsta.[5] Bæjstoe kan reflektere den eldre formen av det norske navnet: Beitstǫð, men Bæjsta kommer av Beitstad. Også det sørsamiske navnet har sammenheng med navnet på Beitstadfjorden. Qvigstad dokumenterte navnet med som bęistǫn šō̈ve, eller Bæjstoensjööve etter moderne ortografi.[4] Det har tydelig sammenheng med det norrøne navnet Beitsjór eller Beitissjór, ikke det moderne norske navnet Beitstadfjorden. På sørsamisk brukes ordene fjovle (fra norsk fjord) eller voene (også i betydningen bygd) om en fjord, mens sjööve kommer av norrønt sjór.
Remove ads
Geografi
Beitstad ligger langs fylkesvei 17 på østsiden av Beitstadfjorden, den innerste enden av Trondheimsfjorden. Den er en typisk jordbruksbygd som strekker seg fra fjorden og inn i innlandet mot Kvam i øst og Namdalseid i nord, grenser mot Verran i vest og Egge i sørvest.
Kvernå allmenning var opprinnelig statsallmenning, men ble i 1799 kjøpt av Widerøe-Toning, og skiftet senere eiere flere ganger. På slutten av 1800-tallet ble ca. 20 % av arealet statsallmenning, mens resten ble bygdeallmenning. Mange av gårdene i den sørlige og vestlige delen av bygda har sine rettigheter i Follafoss allmenning i Verran.
Høyeste punkt i Beitstad er Jønnumsklumpen, 537 moh.
Remove ads
Næringsliv
I Beitstad er det både husdyrhold, kornproduksjon og skogsdrift. I sin tid var det fire meierier i bygda, nemlig Hammeren, Bartnes, Solberg og Bjørkbu.
Fra 1916 til 1931 hadde bygda eget elektrisitetsverk nedenfor Fergfossen på grensen mot Verran, men det ble ikke bygd opp igjen etter at det brant ned. I dag er vassdraget vernet.
Samfunn
Skolekretsene Moen, Bartnes, Solberg, Jådåren (Svarva), Velle og Sprova hadde inntil sentraliseringa på 1950-tallet hver sin skole, nå er det kun en skole igjen, Beitstad skole på Vellamelen. Beitstad fikk sin første fastskole på Velle i 1808, en av de aller første i Nord-Trøndelag.
Det er to kirker i bygda. Den største Beitstad kirke, som ligger ved Utvik, og Bartnes kapell.
De seneste årene har bygda blitt kjent for det høye antall kortnebbgås som lander i bygda hver vår. Bygdeutviklingsforeningen Kortnebbgåsas ve & vel har tatt i bruk gåsa som merkevare for å profilere bygda, bygge omdømme og stolthetsfølelse.[6]
Remove ads
Historie
Beitstad ble en egen kommune ved innføring av formannskapslovene i 1837.[7] Namdalseid ble slått sammen med Beitstad i 1846, og ble i 1904 skilt ut igjen fra Beitstad som egen kommune.[8] Beitstad hadde da 2 946 innbyggere. Videre ble Malm kommune skilt ut fra Beitstad som egen kommune 1. juli 1913. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1 934. Den 1. januar 1964 ble Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Steinkjer og Stod slått sammen til nye Steinkjer kommune. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2 563 innbyggere og et areal på 200 kvadratkilometer[9].
Det er mange fornminner, flere helleristninger (bergkunst) fra bronsealderen, blant annet på Bardalfeltet, Hammer, Tessem og Benan. Gravhauger finnes i mange områder av bygda fra sør til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sør-Beitstad, Østvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. Varde har det vært på vakthaugen i Sør-Beitstad.
I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved riksforsamlingen på Eidsvoll: sogneprest Hans Midelfart, bonde og lærer Sivert Bratberg og sersjant og gårdbruker Daniel Larsen Schevig (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og også en statsråd, nemlig landbruksminister Hans Konrad Foosnæs.
Beitstaden sparebank ble etablert i 1858[10]. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i 1895, ble overtatt av staten i 1943.
Remove ads
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads