Belysningsstyrke

Belysningsstyrke eller illuminans er en fotometrisk størrelse som angir hvor mye lys som treffer et areal. Den måles i SI-enheten lux (lx) som tilsvarer 1 lumen per kvadratmeter (lm/m²).

En flate med areal 1 m² får en belysning 1 lux når den mottar en lysfluks av størrelse 1 lumen.

Hvis et lite areal dA  mottar en lysfluks d Φ, er dets belysningsstyrke definert som

${\displaystyle E={d\Phi \over dA}}$

Den sier ikke noe om hvor godt opplyst en gjenstand synes å være da dette avhenger av hvor mye av det innfallende lyset den absorberer og reflekterer.^[1]

Når belysningen er skapt av en punktformig lyskilde som befinner seg i en avstand r  fra det belyste flateelementet, vil det sees under romvinkelen d Ω = dA cosβ/r² hvis det danner vinkelen β  med denne retningen. Da den mottatte strømfluksen er gitt som d Φ = I d Ω lumen når I  er kildens lysstyrke, tar belysningsstyrken formen

${\displaystyle E={I \over r^{2}}\cos \beta }$

Den avtar derfor med kvadratet av avstanden til en punktformig lyskilde.^[2]

Eksempel

Noen typiske belysningsstyrker:

• Ute en solrik sommerdag Ca. 100 000 lux
• Sommerdag med skyer Ca. 20 000 lux
• Ute en solrik vinterdag Ca. 10 000 lux
• Overskyet vinterdag Ca. 3 000 lux
• God arbeidsbelysning 1 000 lux
• God veibelysning 40 lux
• Natt med fullmåne 0,25 lux
• Stjernehimmel 0,01 lux

Verdiene err oppgitt av et kommersielt firma som driver lysmåling.^[3]

Se også

• Irradians