Blender (programvare)

fri og åpen programvare for 3D-modellering, animasjon, videoredigering, compositing m.m. From Wikipedia, the free encyclopedia

Blender (programvare)
Remove ads

Blender er en fri programvare som brukes til 3D-modellering, 3D- og 2D-animasjon og modellvisualisering. Den kan også brukes til UV-unwrapping, tekstur, rigging, vann-, partikkel- og røyksimuleringer, skinning, ikke-lineær videoredigering, billedredigering, match moving og kameratracking, utvikling av interaktive 3D-applikasjoner inkludert ressurser til videospill, animert film, eller visuelle effekter samt konstruksjon av fysiske 3D-modeller. Det blir utviklet av profesjonelle og frivillige programmerere til alle de største operativsystemene og gis ut under GNU General Public License. Det kan konkurrere med kommersielle pakker som Maya og 3DS Max. Blender har en bred brukerbase, deriblant akademiske institusjoner og profesjonelle studioer, mens hobbybrukere utgjør den kvantitative hovedtyngden. Per juli 2017 var det blitt lastet ned over 500 000 ganger i måneden.[9]

Kjappe fakta Skaper(e), Utgiver(e) ...
Remove ads

Utvikling

Blender er i rask utvikling, og får stadig nye forbedringer ved hver oppdatering. Oppdateringen 2.44 førte med seg skulpteringsmodellering som kan sammenlignes med Zbrush og Mudbox. Blender inneholder blant annet 3D- og 2D-animasjonsverktøy, fysikksimulasjon av væske og faste stoffer, partikkelsystemer, filmredigeringsverktøy og digitalt bildebehandling. Tidligere omfattet programmet også en innebygget spillmotor, som imidlertid ble fjernet i en større revisjon i overgangen til 2.8-serien.

Overgangen til utgivelser i 2.5-serien bragte blant annet med seg et nytt brukergrensesnitt, og i løpet av denne serien ble det også introdusert en rekke nye funksjoner, slik som motion capture.

Utgavene i de neste to seriene, 2.6 og i all hovedsak 2.7, bragte med seg et mer stabilt arbeidsmiljø og ny funksjonalitet på en rekke områder, blant annet en stadig utvikling av rendermotoren «Cycles», som i likhet med Blender selv er fri og åpen programvare. Cycles er siden også blitt tatt i bruk av en rekke andre 3D-programmer.

Planleggingen av serien som begynner med 2.8 ble innledet i 2015, og den første stabile utgivelsen fant sted i juli 2019. Rendermotoren som hadde drevet visualiseringene i over 20 år, «Blender internal», ble fjernet og erstattet med en allround-renderer til arbeidsbruk («Lookdev») og en sanntids kvalitetsrendermotor, «Eevee», i tillegg til Cycles. Blender vil imidlertid fortsatt støtte tredjeparts rendermotorer, som for eksempel Pixars Renderman. Som vanlig er versjonene som er i arbeide tilgjengelig for nedlasting fra Blenders nettsted.[10][11]

Innføringen av 2.8-serien medførte atter en betydelig revisjon av brukergrensesnittet for å gjøre programmet enklere tilgjengelig for nye brukere.

Fra og med versjon 2.83 ble innført utgaver med to års langtidsstøtte, det vil si at eventuelle funksjonsfeil i slike versjoner blir rettet opp i underversjoner (2.83.1, 2.83.2 og så videre) i løpet av dets levetid før en ny langtidsversjon overtar. På grunn av denne overgangen ble også versjonsnummereringen fornyet i august 2020, slik at første ordinære utgave begynte som nummer 2.90.

Blender deltar også i Googles Summer of Code-program, som gir studenter anledning til å bidra med å kode enkeltprosjekter og forbedringer til programvaren.

Stiftelsen Blender Foundation har en utviklingsmodell som bruker Blender ekstensivt i prosjekter både for å teste Blender i «felten» slik at nye verktøy blir tilpasset bruk i et studiomiljø, og for å vise at Blender er moden nok til å brukes i sammenheng med større prosjekter. Blender ble frem til sist i 2.7-serien vanligvis utgitt i stabile versjoner annenhver måned.

Omtrent fra og med versjon 2.7 er Blender blitt tatt i bruk av stadig flere profesjonelle animatører og studioer, og regnes nå som en seriøs konkurrent til kommersiell programvare som Maya, 3DS Max, Rhino og ZBrush.[12]

Remove ads

Eierskap og økonomi

Rettighetene til Blenders varemerke ligger hos Blender-stiftelsen, mens eierskapet pro forma tilligger samtlige bidragsydere til selve koden gjennom lisensmodellen GPL.

Siden Blender er gratis å laste ned og bruke, finansieres stiftelsens forskjellige virksomheter og utviklingen av selve programvaren utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og firmaer. Hovedinntektskilden er utviklingsfondet Blender Development Fund (Blenders utviklingsfond), som per oktober 2020 hadde rundt 5 000 individuelle og 50 firmasponsorer.[13] Ialt utgjorde inntektene på dette tidspunktet knapt 1,5 millioner dollar årlig som lønnet rundt tyve utviklere. Mens noen av hovedsponsorene, som Activision, Adidas, Adobe, Amazon, Epic, Decentraland,[14] Facebook, Google, Microsoft, Volkswagen og Steam, hovedsakelig gir økonomisk støtte, bidrar andre, som Nvidia, AMD, Intel, Unity Technologies (utvikler av spillmotoren Unity) og Ubisoft også med programutvikling, og Canonical (selskapet bak Ubuntu) tilbyr i tillegg profesjonell kundestøtte.[15] Stiftelsen mottar også inntekter fra abonnementer på skytjenesten Blender Cloud, som blant annet leverer kurs, nedlastbare modeller og teksturer, filmer og tjenester.[16]

Remove ads

Støttede rendermotorer

Blender benyttet opprinnelig sin egen innebyggede rendermotor («Blender internal»), men i 2011 begynte arbeidet med en fysisk korrekt motor, Cycles, som lenge var programmets hovedrenderer ved siden av den eldre motoren. Cycles, som i likhet med Blender er fri og åpen programvare, er også blitt tatt i bruk av konkurrende 3D-applikasjoner, som Cinema 4D.[17] I tillegg kommer funksjonen «Freestyle», som ikke egentlig er en egen rendermotor, men opererer i tillegg til for eksempel Cycles, og kan produsere stiliserte og tegneserie- eller filmaktige resultater, slik som tekniske tegninger eller anime.

Rendermotoren «Eevee», som er integrert i og med versjon 2.80, skal gi tilnærmet samme resultat som Cycles, men i sanntid. Den har erstattet den eldre, interne rendermotoren, som ble fjernet fra og med versjon 2.80.

Programmet støtter også en rekke eksterne rendermotorer.[18]

Fri og åpen programvare
  • Mitsuba, en forskningsorientert motor utviklet av EPFL (École polytechnique fédérale de Lausanne)
  • LuxRender/LuxCoreRender
  • Appleseed
  • NOX
  • YafaRay/The Bounty
  • AMD Radeon ProRender
  • POV-Ray
Proprietær programvare
  • Octaneub CUDA
  • Arnold
  • Pixar RendermanCPU
  • Redshiftmb
  • D5 Render (kun Windows 10 eller høyere)
  • Indigo Renderer
  • Thea Render
  • Corona Renderer

ubMotor uten statistisk bias
mbMotor med statistisk bias
CUDAKun for CUDA-kompatible kort
CPUKun for CPU-rendering

Støttede filformater

Nyere versjoner av Blender skal alltid kunne lese filer i sitt eget format (.blend) som er lagret av en eldre programversjon; imidlertid kan eldre versjoner ikke alltid lese inn filer som er lagret av senere utgaver som har gjennomgått omfattende oppgraderinger.

Import

.blend, Wavefront .obj, COLLADA,[19] Alembic,[20] 3DS, .fbx, .bvh, .ply, .x3d, .stl, Scalable Vector Graphics, .pdb, .xyz, .dxf (ufullstendig), glTF, USD (ufullstendig),[21] Industry Foundation Classes, eksternlager for Blender-fysikk, trace-scene (gammel), OpenEXR.

Eksport

.blend, Wavefront .obj, COLLADA, Alembic, 3DS, .fbx, .ply, .x3d, .stl, Scalable Vector Graphics, .dxf (ufullstendig), glTF, Industry Foundation Classes, eksternlager for Blender-fysikk, OpenEXR.

Remove ads

Film, tv og andre media

Thumb
Derek de Lint i Tears of Steel

I 2006 ble Blender brukt til å produsere verdens første åpne film, Elephants Dream (kodenavn «Orange»).[22] I 2008 ble animasjonsfilmen Big Buck Bunny (kodenavn «Peach») produsert med Blender.[23] Stiftelsens kortfilm Sintel, med kodenavn «Durian», ble ferdig i siste halv­del av 2010.[24] Filmprosjektet Tears of Steel i 2011/2012 (kodenavn «Mango») tok for første gang i bruk en kombinasjon av live action og animasjon.[25] Deler av filmen er spilt inn i studio med green screen, som siden ble kombinert med animerte elementer. Det var også første gang den nye foto­realistiske render­motoren Cycles (se over) ble tatt i bruk i film­produksjonen.[25][26]

Sprite Fright fra 29. oktober 2021 ble fremstilt med den nye Blender-versjonen, 3.0.

Filmene med produksjonsfiler gjøres åpent tilgjengelig for nedlasting.

Spesialeffektene til Ridley Scotts serie The Man in the High Castle er utført i Blender med noen ekstra partikkeleffekter fra Houdini.[27][28]

Blender ble brukt til previsualiseringseffekter i Captain America: The Winter Soldier,[29] og de avsluttende tittelsekvensene i Wonder Woman[30]

Action-eventyret Next Gen fra 2018 var den første helaftens animasjonsfilmen som ble fremstilt med Blender som hovedverktøy. Noen tilleggsfeffekter ble utviklet i Houdini og FumeFX.[31] Filmen hadde sin internasjonale debut på Netflix, som betalte rundt 30 millioner dollar for rettighetene.[32]

NASA har benyttet Blender og verktøyet Blend4Web, som skaper innhold til interaktive nettsider i en årrekke for å visualisere og popularisere noen av sine prosjekter.[33][34]

Blender kan produsere og overføre filer til bruk i Sketchfab, slik at 3D-modeller og -animasjoner kan vises og manipuleres direkte på mobiltelefoner, i nettlesere eller kunstig virkelighet ved bruk av teknologiene WebGL og WebVR.[35] Sketchfab støttes av blant annet Facebook, Twitter og Wordpress.

Remove ads

Tidslinje og versjoner

Siden programmet ble offentlig tilgjengelig med serie 2, som fortsatt er i bruk, er det blitt utgitt en lang rekke versjoner. Fullstendig omarbeidede versjoner blir gjerne markert med en ny «tiendedel», slik at et helt nytt brukergrensesnitt ble innført i overgangen mellom 2.4- og 2.5-versjonene. Vanligvis blir det utgitt tre til fire slike nye versjoner årlig. Overgangen fra 2.7-serien til 2.8, som utkom 30. juli 2018,[36] innebar at Blender fikk en ny sanntids, tilnærmet fysisk korrekt, rendermotor, «Eevee», et nytt, forenklet brukergrensesnitt og verktøy for tradisjonell 2D-animasjon. 2.8-serien, som debuterte sommeren 2019, har vært i arbeide siden 2015.[37]

Versjon 2.83 fra juni 2020 er den siste i 2.8-serien, og den første utgaven med langtidsstøtte («LTS»); det vil si at den vil bli vedlikeholdt blant annet med feilretting i to år fremover, frem til juni 2022. Høsten 2021 utkom den syttende oppdateringen, 2.83.18, mens 2.93 overtok som ny LTS-versjon i juni 2021 med oppdateringer frem til juni 2023. Høsten 2021 utkom den femte oppdateringen, 2.93.6. Hensikten med LTS-versjonene er at studioer som påbegynner prosjekter med lang utviklingstid skal kunne benytte samme programvareversjon i hele produksjonstiden uten å måtte gi slipp på forbedringer.[38]

Første versjon i serie 3 utkom 3. desember 2021.

Mer informasjon Utgivelseshistorie, Versjon ...
Remove ads

Galleri

Brukergrensesnitt

Remove ads

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads