FreeBSD

FreeBSD er et fritt og åpent Unix-liknende operativsystem. Det nedstammer fra Forsknings-Unix via Berkeley Software Distribution (BSD), men kan av juridiske årsaker ikke bruke merkenavnet UNIX. FreeBSD er idag den mest utbredte BSD-distribusjon, og utgjør mer enn tre fjerdedeler av alle installerte BSD-derivater.^[13] Første versjon ble lansert 1. november 1993.^[14] Siste versjon er 13.0, som ble lansert i april 2021.

FreeBSD
Utgitt		1. november 1993
Nyeste versjon		13.5 (legacy version; 7. mars 2025)[1]
Plattform		x86-arkitektur, x86_64, SPARC, DEC Alpha, PowerPC, ARM, MIPS, RISC-V
Bygger på		Berkeley Software Distribution,[2] 386BSD[3]
Oppdaterings­metode		Pkgcore
Lisens		2-clause BSD License,[4] 4-clause BSD License,[5][6][7][8][9] BSD-3,[8] ISC-lisens[10][11][12]
Nettsted		www.freebsd.org (en)

FreeBSD har mange likheter med Linux, men omfang og lisensiering er forskjellig. FreeBSD er et komplett operativsystem som inkluderer operativsystemkjernen, utstyrsdrivere og programvare som kjører i brukermodus. Linux omfatter i utgangspunktet bare Linuxkjernen og utstyrsdrivere og trenger tredjeparts programvare for å skape en Linuxdistribusjon.^[15] Linux er lisensiert under GNU General Public License som er copyleft. FreeBSD er lisensiert under BSD-lisensen, og er som Linux fri og åpen programvare. BSD-lisensen tillater imidlertid også proprietær programvare, og BSD er basis for flere proprietære operativsystemer, inklusive SCO OpenServer (fra versjon 10), Apples macOS,^[16] iOS,^[16] NeXTSTEP,^[17] Sonys Playstation 3^[18] og Playstation 4^[19] og Junos OS fra Juniper Networks,^[20] for å nevne noen. Kildekoden til nettverksprotokollen TCP/IP i Windows NT 3.1 var hentet direkte fra BSD.^[21] Dette var også tilfelle med etterfølgende versjoner av Windows NT, til og med Windows 2000.^[22] FreeBSD-prosjektet har et sikkerhetsteam som overvåker all programvare som lanseres sammen med basisdistribusjonen. Applikasjoner fra tredjeparts leverandører kan installeres ved å benytte pakkesystemet pkg eller FreeBSD Ports, eller ved å direkte kompilere kildekoden.

FreeBSD er blitt portert til en rekke datamaskinarkitekturer: x86-32, X86-64, NEC PC-9801, 64-biter SPARC, PowerPC, ARM, Intel Itanium, MIPS, RISC-V og IBM ESA/390. Tidligere fantes det også porteringer til DEC Alpha.

Det finnes også en 'live'^[klargjør] versjon av FreeBSD som heter Freesbie.

Tredjeparts programmer

FreeBSD har en samling av tusenvis av programmer som utvikles av tredjepart utenfor selve prosjektet. Nettlesere som FireFox, Opera og Chrome, e-post-klienter som Mozilla Thunderbird, office-pakker som OpenOffice, etc er eksempler på dette. Generelt kan man si at prosjektet selv ikke utvikler disse programmene, men utvikler rammeverket som gjør at programmene kan installeres, kalt Ports Collection. Programmer kan enten installeres ved å kompilere kildekoden hvis lisensen som er tilknyttet programmet tillater dette (dette kalles «porter», eller «ports» på engelsk), eller som forhåndskompilerte, binære programmer (kalt «pakker», eller «packages» på engelsk). Ports Collection støtter de siste utgavene av STABLE og CURRENT. Eldre utgaver støttes ikke, og fungerer kanskje ikke med en oppdatert Ports Collection.

Ports Collection

Hvert program i portsamlingen installeres fra kildekoden. Hver port sin Makefile henter automatisk applikasjonskildekoden, enten fra en lokal disk, CD-ROM eller ftp, pakker disse ut på systemet, installerer "patches", kompilerer og installerer programmet. Denne metoden kan være tidkrevende, siden kompilering av store programvarer kan ta flere timer, men brukeren får da mulighet til å kunne installere brukertilpassede programmer.

Pakkesystem

For de fleste portene eksisterer det også fohåndskompilerte, binære pakker. Denne metoden er meget rask, siden kompileringsprosessen er unødvendig. Brukeren kan installere andre programmer etter behov i etterkant.

Linux-kompatibilitet

De aller fleste programmene som kan kjøres på Linux, kan også kjøres på FreeBSD uten behov for å installere et eget «kompabilitetslager». Likevel tilbyr FreeBSD et slikt kompatibilitetslager for flere andre UNIX-liknende-operativsystemer, blant annet Linux. Dette gjør at mange Linux-programmer kan kjøres på FreeBSD i binær form. Eksempler på slike programmer er StarOffice, Linux-utgaven av Firefox (det finnes en egen "ekte" FreeBSD-utgave av Firefox), Linux-utgavene av Adobe Acrobat, RealPlayer, Oracle, Mathematica, Maple, MATLAB, WordPerfect, Skype, Wolfenstein: Enemy Territory, Doom 3 og Quake 4. Noen av disse programmene har også egne, "ekte" (engelsk: "native") utgaver for FreeBSD. Helt problemfritt er det imidlertid ikke. Noen programmer fungerer bare delvis eller ikke i det hele tatt på FreeBSD, fordi Linux-kompabilitetslageret kun støtter systemkall i den utdaterte Linux 2.4.2-kjernen. Siden versjon 7.0 har FreeBSD hatt støtte for systemkall i Linux versjon 2.6.16, og seneste versjon har støtte for systemkall i Linux versjon 2.6.32.

Versjonshistorikk

Utdypende artikkel: Versjoner av FreeBSD

Farge	Mening
Rød	Gammel utgave; ikke støttet lenger
Gul	Gammel utgave; fortsatt støttet
Grønn	Gjeldende utgave
Blå	Fremtidig utgave

Versjon[23]	Lansert[24]	Støttet inntil[25]	Signifikante endringer
1.0	1. november 1993[14]		Første versjon, basert på 4.4BSD og 386BSD Buffer med dynamisk mekanisme for hurtigminne, som gjør at det vokser og minker etter behov Linux lydkortdriver for Gravis Ultrasound, Sound Blaster, m.m. Støtte for Mitsumi Electric CD-ROM.[14]
1.1	6. mai 1994[26]		Rettet opp programvarefeil som FreeBSD hadde arvet fra 386BSD FreeBSD ble utvidet med enkelte porterte applikasjoner, deriblant – Vindussystemet XFree86 (en fri implementasjon av vindussystemet X) Widgetverktøyene XView og InterViews Epostklienten elm Network News Transfer Protocol (NNTP)[27]
1.1.5	29. juni 1994[28]		Multippel buffering (bounce buffers) for ISA-kontrollere i systemer med mer enn 16 Mb RAM. Ytelsesforbedringer i virtuelle maskiner som er basert på mikrokjernen Mach Bedre ytelse i operativsystemkjernen Forbedret algoritme for skedulering Bruk av dataklynger i harddiskers sektorer for å øke hastigheten på lesing og skriving Valgfri flyttallemulator fra Bill Metzenthen Støtte for IP Multicast Forbedret støtte for lydkort (versjon 2.5 av Hannu Savolainen's VoxWare lyddrivere) Støtte for ST01/ST02 og Future Domain 950 SCSI adaptere X10 utstyrsdrivere Støtte for PS/2 mus og bussmus Støtte for IBM/National Instruments PCMCIA Ethernet Støtte for matematikkbiblioteket til Sun Microsystems Delte C++-biblioteker (libg++) ble standard.[28][29]
1.1.5.1	5. juli 1994[30]		Oppretting av programvarefeil.[30]
2.0	22. november 1994[31]		På grunn av rettssaken mellom UNIX System Laboratories, Inc. versus Berkeley Software Design, Inc. ble kodebasen endret fra 4.4BSD til BSD-Lite 4.4. Et nytt installasjonsprogram Ny oppstartshåndterer Støtte for flere filsystemer – MS-DOS FAT unionFS Berkeley Fast File System (FFS) Log-Structured File System (LFS) Minix file system (MFS) kernfs 64-biter offset for store filsystemer Lastbare filsystemer Importerte lastbare kjernemoduler fra NetBSD[32]
2.0.5	10. juni 1995[33]		Omstrukturering av den virtuelle maskin Full støtte for Network Information Service (NIS) klient og tjener Støtte for nettverksprotokollen TCP Støtte for Integrated Services Digital Network (ISDN) Støtte for Fiber Distributed Data Interface (FDDI) Støtte for Fast Ethernet adaptere (100Mbit) Flerspråklig dokumentasjon FreeBSD Ports buntet med installasjons-media[34]
2.1	19. november 1995[35]		Tilføyd støtte for flere disk-kontrollere Støtte for flere Ethernet-kontrollere Tilføyd støtte for annen maskinvare[35]
2.1.5	10. juli 1996[36]		PCI-buss verifisering Tilføyelse av nye utstyrsdrivere[37]
2.1.6	16. november 1996[38]		Forbedringer av installasjonen.[39]
2.1.6.1	27. november 1996[40]		Oppretting av programvarefeil.[40]
2.1.7	20. februar 1997[41]		Installering av flere utstyrsdrivere.[42]
2.1.7.1	20. mars 1997[43]		Forbedring av installasjon Intel Etherexpress Pro/100B.[43]
2.2	16. mars 1997[44]		Network File System (NFS) versjon 3 BSD malloc erstattet av phkmalloc Linuxemulering (Linuxulator) med ELF Tilføyelse av seksjon 9 ved bruk av Unix-kommandoen man, for beskrivelse av kjernerutiner[45]
2.2.1	25. mars 1997[46]		Oppdaterte driverne for Adaptec 2940 og Intel EtherExpress Pro Forbedring av installasjonsprogrammet for programvarepakker i CD-ROM-baserte utgaven.[47]
2.2.2	16. mai 1997[48]		Network File System (NFS) versjon 3 gjort til standard Vertskap for virtuell File Transfer Protocol (FTP)[49]
2.2.5	22. oktober 1997[50]		Oppdatert støtte for nye mikroprosessorer fra Cyrix Corporation (Cyrix 6x86, Cyrix 6x86MX) og Advanced Micro Devices (AMD K6) Nytt bibliotek for VGA[51]
2.2.6	25. mars 1998[52]		Støtte for ATAPI diskettstasjoner Forbedret Linuxemulering Nye drivere for lydkort Støtte for den nye standarden Plug and play (PnP), som sørget for selvkonfigurerende maskinvare[53]
2.2.7	22. juli 1998[54]		Støtte for FAT32 (filsystemet til Windows 95 OEM SR2 og Windows 98) Støtte for spesifikasjonen PC98[55]
2.2.8	29. november 1998[56]		Dummynet traffic shaping Støtte for nettverksbro mellom ulike nettverksgrensesnitt (10 Mb og 100 Mb) Støtte for IDE-harddisker som er større enn 8GB (Enhanced IDE)[57]
3.0	16. oktober 1998[58]		Støtte for symmetrisk flerprosessering Støtte for CAM (Common Access Method) SCSI-systemer Støtte for ekvsekverbare ELF-filer Støtte for remote procedure call (RPC) Støtte for ATAPI/IDE CD-brennere og båndstasjoner VESA lokalbuss for grafikk og video Perl 4 erstattet av Perl 5 Autentiseringsprotokollen KerberosIV[59]
3.1	15. februar 1999[60]		Støtte for Universal Serial Bus (USB) Pluggable Authentication Modules (PAM)[61]
3.2	17. mai 1999[62]		Støtte for Internet Software Consortium (ISC) Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP) Utvidet støtte for USB-utstyr Forbedret filsystemstøtte – Direkte aksess til New Technology File System (NTFS) i Windows NT Utvidelser av filsystemet Joliet for å støtte CD-ROM (ISO 9660-standarden)[63]
3.3	17. september 1999[64]		Utvidet USB støtte Store oppdateringer av driverne for RAID Forbedringer av ipfirewall Støtte for Advanced power management (APM) Berkeley Packet Filter (BPF) satt som standard Tilføyelse av mange utstyrsdrivere[64]
3.4	20. desember 1999[65]		Tilføyelse av det graf-baserte nettverks-systemet Netgraph Støtte for RAID-5 Internet Control Message Protocol (ICMP)[65]
3.5	24. juni 2000[66]		Betydelig oppdatering av RAID-støtte Oppdateringer av miksebordet Installasjon av protokollen HTTP (Hypertext Transfer Protocol) som opsjon[66]
4.0	14. mars 2000[67]		Støtte for IPv6 Støtte for IPsec med KAME (applikasjoner som også var oppdatert til å støtte IPv6) OpenSSH integrert i systemet Ny ATA/ATAPI-driver (for alle ATA-disker og ATAPI CDROM, CD-R, CD-RW, DVD-ROM, DVD-RAM, LS120, ZIP og båndstasjoner) Emulator for UNIX System VR4 binærfiler burncd Støtte for USB ethernet adapter accept() filtere telnet kryptisering[67]
4.1	27. juli 2000[68]		Kqueue Forbedret IPsec Utvidet støtte for DEC Alpha Støtte for USB-utstyr i standard-installasjonen[68]
4.1.1	27. september 2000[69]		Virtuell Ethernet-driver for nettverksbro-konfigurasjoner Støtte for ATA100 kontroller[69]
4.2	21. november 2000[70]		Støtte for USB-skannere Støtte for USB modem Omstrukturering av FreeBSD Ports[70]
4.3	20. april 2001[71]		Flere lydkortdrivere Kqueue utvidet til utstyrslaget[71]
4.4	20. september 2001[72]		Oppdagelse av nye mikroprosessorer (Transmeta Crusoe et al.) Støtte for mikroprosessoren Pentium III og dens SIMD multimediautvidelse Streaming SIMD Extensions (SSE) Støtte for smbfs (CIFS) Oppdateringer av IPv6[72]
4.5	29. januar 2002[73]	31. desember 2002	Forbedringer av TCP (ytelse, beskyttelse mot tjenestenektangrep) Soft updates blir standard Bedre Linuxemulering Oppstarteren oppdatert for å starte fra filsystemer with 16Kb disk-blokker (mot 8Kb før)[73]
4.6	15. juni 2002[74]	Mai 2003	Tilføyelse av kjerneopsjonen CPU_ATHLON_SSE_HACK, som setter SSE-bitet aktivt på AMD Atlhon i tilfeller der datamaskinens BIOS ikke gjør det aktivt Tilføyelse av ufm-driveren som støtter D-Link DSB-R100 USB Radio Lydkortdriveren via82c686 utvidet til å støtte VIA VT8233 Lydkortdriveren ich utvidet til å støtte brikkesettet SiS 7012 IPFilter oppdatert til versjon 3.4.27 ifpi2(4) driveren (isdn4bsd) utvidet til å støtte AVM Fritz!Card PCI versjon 2 Oppdatering av XFree86 til versjon 4.2.0 Tilføyelse av drivere[74]
4.6.2	15. august 2002[75]	Mai 2003	BIND oppdatert til versjon 8.3.3. OpenSSH oppdatert til versjon 3.4p1[75]
4.7	10. oktober 2002[76]	Desember 2003	Oppdatering av XFree86 til versjon 4.3.0 Oppdatering av GNOME til versjon 2.2. Oppdatering av KDE til versjon 3.1. Støtte for flere USB-periferienheter Støtte for flere disk-kontrollere Ipfirewall (IPFW) versjon 2[76]
4.8	3. april 2003[77]	31. mars 2004	Støtte for FireWire (IEEE 1394) Støtte for hypertråder OpenBSD kryptografiske rammeverk importert fra OpenBSD ATA-støtte for å aksessere ATA-utstyr slik som SCSI-utstyr ved å bruke Common Access Method (CAM)[77]
4.9	28. oktober 2003[78]	31. oktober 2004	Støtte for Physical Address Extension (PAE) på Intel Pentium Pro, Intel Pentium II og Intel Pentium III, som gjorde det mulig å aksessere mer enn 4 Gb RAM Oppdatering av GNOME fra versjon 2.2 til versjon 2.4 Oppdatering av KDE fra 3.1 til 3.1.4[78]
4.10	27. mai 2004[79]	Mai 2006	Støtte for USB 2.0 ports/CHANGES og ports/UPDATING tilføyd FreeBSD Ports[79]
4.11	25. januar 2005[80]	31. januar 2007	XFree86 oppdatert til versjon 4.4.0 implementasjon av polling per-grensesnitt for nettverksgrensesnitt[80]
5.0	14. januar 2003[81]	30. juni 2003	Støtte for UltraSPARC og Intel Itanium Støtte for SMP gjennom kjernelås (frigjøring av det meste av kjernen fra en stor kjernelås) Lagringsrammeverket GEOM Det kjernestøttede trådsystemet Kernel Scheduled Entities Mandatory Access Control importertet fra TrustedBSD Verktøyet fsck (file system consistency check) Radiooverføringsprotokollen Bluetooth Grensesnittet Advanced Configuration and Power Interface (ACPI) Støtte for CardBus Støtte for utstyrsfilen devfs Støtte for Unix File System 2 (UFS2) Støtte for Universal Disk Format (UDF) Drivere for Direct Rendering Infrastructure (DRI) Pluggable Authentication Modules Fjernet støtten for 80386 i standardkjernen Fjerning av kernfs og UUCP Tradisjonelle BSD-spill flyttet fra basen til FreeBSD Ports Perl fjernet fra basen Importerte rammeverket rc.d fra NetBSD Tilføyelse av BSDPAN Oppstarteren cdboot blir standard[81]
5.1	9. juni 2003[82]	Februar 2004	Eksperimentell støtte for arkitekturen AMD64 Eksperimentelle 1:1 og M:N biblioteker for multitråder Eksperimentell Name Service Switch Physical Address Extensions, GEOM og devfs blir standard IPv6-støtte i Linuxemulator Eksperimentell ULE scheduler Fjernet støtten for Xerox Network Systems CAM-tabell støtte for utstyr med mer enn 232 blokker Fjernet historiske BSD oppstartskript XFree86 oppdatert til versjon 4.3.0 Dokumentasjonens oversettelse til dansk påbegynt[82]
5.2	9. januar 2004[83]	31. desember 2004	AMD64 blir en støttet arkitektur (Tier1) oppdatert sideveksling Protocol Independent Multicast Oppdateringer av IPv6, IPSec og Blåtann Store endringer i ATA-driveren (fjernet fra kjernelås) Klient-støtte for NFS Version 4 Det ble påbegynt en oversettelse av dokumentasjonen til tyrkisk[84] Opphør av støtte for flytetallemulering for i386[85] Nye og forbedrede drivere for IDE, SATA, og 802.11a/b/g Eksperimentell støtte for filtrering med multitråder og packet forwarding av IP-trafikk[83]
5.2.1	25. februar 2004[86]	31. desember 2004	Forbedret håndtering av ATA/IDE og SATA[86]
5.3	6. november 2004[87]	31. oktober 2006	Støtte for nettverkskeduleren ALTQ Støtte for subsystemer med multitråder og reentrant nettverksocketer Støtte for det nye debugging rammeverket KDB Støtte for en dynamisk og statisk lenker av Thread Local Storage Brannmuren pf ble importert fra OpenBSD Grensesnitt for binærkompatibilitet med NDIS-drivere XFree86 erstattet av vindussystemet X Versjon 11 Release 6.7 (X11R6.7) Reorganisering av lydkort-driveren Kryptografi blir standard[87]
5.4	9. mai 2005[88]	31. oktober 2006	Tilføyelse av nettverksprotokollen Common Address Redundancy Protocol fra OpenBSD[88]
5.5	25. mai 2006[89]	31. mai 2008	Begge kjerner i dobbeltkjerneprosessorer blir tilgjengelig for bruk i kjerner som støtter symmetrisk flerprosessering[89]
6.0	4. november 2005[90]	31. januar 2007	Eksperimentell støtte for PowerPC Sikkerhetsrutiner for trådløs Wi-Fi Protected Access Flere drivere for trådløse nettverksadeptere Full støtte for 802.11g, 802.11i, 802.1x og Wireless Multimedia Extensions (WME/WMM) Bedre aksessytelse til filesystem og direkte diskaksess[90]
6.1	8. mai 2006	31. mai 2008	keyboard multiplexer, filesystem stability fixes, automatic configuration for many Bluetooth devices, drivers for ethernet, SAS and SATA RAID controllers[91]
6.2	15. januar 2007	31. mai 2008	support for Xbox architecture, OpenBSM, security event auditing, IPFW packet tagging, freebsd-update (binary updates for security fixes and errata patches), OpenIPMI (see Intelligent Platform Management Interface)[92]
6.3	18. januar 2008	31. januar 2010	X.org updated to version 7.3, reimplementation of UnionFS, addition of upgrade command to freebsd-update[93]
6.4	28. november 2008	30. november 2010	support for Camellia cipher, boot loader changes (enabling booting from USB devices, and GPT-labeled devices with GPT-enabled BIOSes), malloc buffer corruption protection, DVD install ISO images for AMD64 and i386[94]
7.0	27. februar 2008	30. april 2009	ZFS and GPT, reference implementation of SCTP, add support for ARM architecture, support for Intel High Definition Audio (HDA), replacing phkmalloc with jemalloc,[95] drop support for DEC Alpha[96]
7.1	4. januar 2009	28. februar 2011	DTrace, ULE scheduler made default scheduler for i386 and AMD64 platforms[97]
7.2	4. mai 2009	30. juni 2010	support for UltraSPARC III processors, transparent use of superpages in virtual memory subsystem, improvements to jail[98]
7.3	23. mars 2010	31. mars 2012	new boot loader gptzfsboot (support for GPT and ZFS), ZFS updated to version 13, Perl updated to version 5.10, support for VIA Nano processors[99][100]
7.4	24. februar 2011	28. februar 2013	add support for UltraSPARC IV, IV+, and SPARC64 V processors, IEEE 802.3 full duplex flow control (in miibus).[101] This is the final release in the 7-STABLE branch.
8.0	25. november 2009	30. november 2010	new USB stack, update FreeBSD jails to support modern features, ULE 3.0 scheduler, superpages, NFSv4 support[102]
8.1	23. juli 2010	31. juli 2012	High Availability Storage, IPFW and dummynet improvements, SMP in PowerPC G5 systems, MP-safe MS-DOS filesystem, zfsloader, NFSv4 ACL for UFS and ZFS[103]
8.2	24. februar 2011	31. juli 2012	import V4L into Linux emulator[104]
8.3	18. april 2012	30. april 2014	graid replaces ataraid; update ZFS to version 28; DTrace ability on Linux emulated binaries; mod_cc pluggable congestion control framework for TCP/IP stack[105]
8.4	7. juni 2013	1. august 2015	[106][107]
9.0	12. januar 2012	31. mars 2013	Userland DTrace, substitute GCC with Clang and LLVM for base system, USB 3.0 support, UFS SoftUpdates+Journal, moving ATA disk drivers to the CAM system, update ZFS to version 28, replaced sysinstall with bsdinstall.[108]
9.1	30. desember 2012	31. desember 2014	Update of sound drivers; improved performance of IPv6 stack; new C++ stack; jail support for devfs, nullfs, and ZFS; sched_ule SMT load balancing improvements[109]
9.2	30. september 2013	31. desember 2014	ZFS support for LZ4 compression and TRIM; removal of Firewire drivers from GENERIC kernel[110]
9.3	16. juli 2014	31. desember 2016	ZFS support for bookmarks[111]
10.0	20. januar 2014	31. januar 2015	Virtualization improvements (bhyve, virtio); USB upgrades; use clang and LLVM by default; capsicum; pkgng; remove BIND; add LDNS and Unbound to base system; update ipfilter to 5.1.2; add support for Raspberry Pi, IEEE 802.11s, and FUSE; ZFS on root filesystem; replaced GNU tools with BSD-licensed versions[112]
10.1	14. november 2014	31. desember 2016	Secure boot;[113] UDP-Lite support for IPv4 and IPv6; new filesystem automounting utility; bhyve booting from ZFS; new console driver[114]
10.2	13. august 2015	31. desember 2016
10.3	28. mars 2016	1. april 2018	improvements to UEFI boot loader and Linux compatibility; ZFS boot support and root on ZFS for UEFI; CAM Target Layer support for high availability services[115]
11.0	10. oktober 2016[116]	30. november 2017	New version of NetMap[117]
11.1	26. juli 2017	30. september 2018
11.2	27. juni 2018	31. oktober 2019
11.3	9. juni 2019	20. september 2020
11.4	23. juni 2019	30. september 2021
12.0	11. desember 2018	29. februar 2020
12.1	4. november 2019
12.2	27. oktober 2020
12.3	7. desember 2021
13.0	15. juli 2021
13.1	16. mai 2022

Noter

Type nummerering