Bo Jonsson (Grip)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Bo Jonsson (Grip) (trolig født i begynnelsen av 1335, død 20. august 1386, var en svensk adelsmann, riksråd og riksforstander med tittel av drots («drottsete»), og var dermed mektigere enn Sveriges konge,[3][4] først kong Magnus Eriksson og senere Albrekt av Mecklenburg. Grips foreldre var Jon Tomasson av slekten Grip og Ingeborg Bosdotter av slekten Natt och Dag. Han ga navn til Gripsholms slott, hvor han opprinnelig bygget en borg og dermed oppførte det første anlegget.[5]
Familienavnet Grip er svensk for «griff», og et våpenskjold med sort griff mot gullbakgrunn skal stamme fra ham, og er siden blitt Södermanlands våpen.[6] Familien var en del av den svenske uradel og var kjent siden 1296.
Han testamenterte mye grunn til Vadstena kloster,[7] og er gravlagt i klosterkirken, der gravsteinen hans er både knekket og flyttet på.[8]
Han var Sveriges største jordeier etter kongen, og satt på rundt 1/3 av svensk territorium. I 1374 sikret han seg hele Finland.[9] Dette ga ham kontroll over Åbo slott, Tavastehus slott og Viborgs slott i Finland, og Kalmar slott og Nyköpingshus i tillegg til Gripsholm i Sverige. Mange av disse eiendommene skaffet han seg gjennom lån til kong Magnus Eriksson. Når kongen ikke kunne betale, overtok Grip eiendommene han hadde tatt pant i. Han skal ha eid mer enn 1 500 gårder i 350 sogn.[4]
Grip var sentral i avsettelsen av kong Magnus Eriksson, og innsettelsen av Albrekt av Mecklenburg.
Imidlertid hadde han testamentert sitt gods til riksrådet, noe som etter hans død skapte slik konflikt mellom kong Albrekt og svensk adel at stormennene søkte støtte fra dronning Margrethe 1.[10]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads