Dyreaper

Dyreapefamilien (Cercopithecidae) er en gruppe av østaper (Catarrhini) i overfamilien dyreaper (Cercopithecoidea), og som sådan menneskeapenes (Hominoidea) nærmeste gruppe av slektninger. Dyreaper er endemiske til den gamle verden og er i hovedsak utbredt i Asia og Afrika, men en liten populasjon av berberaper (Macaca sylvanus) har fast tilhold på Gibraltarklippen, lengst sør på den iberiske halvøya i Europa, der de er både en attraksjon og ei plage.

Dyreapefamilien
Chlorocebus sabaeus
Nomenklatur
Cercopithecidae Gray, 1821
Synonymi
Cercopithecoidea Gray, 1821
Populærnavn
dyreapefamilien, dyreaper, smalneseaper, hundeaper
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Primater
Parvorden		Østaper
Overfamilie		Cercopithecoidea
Økologi
Antall arter		166
Habitat		trelevende og terrestrisk
Utbredelse		Den gamle verden
Inndelt i
Cercopithecinae Colobinae

Familien består av cirka 166 arter fordelt i 23 slekter, hvorav tretten av slektene hører til gruppen med kinnposeaper (Cercopithecinae) og ti til gruppen med bladaper (Colobinae). Begge disse gruppene deles videre inn i to klaner hver. Dyreapene omfatter ellers mange av de mest kjente gruppene med aper, som for eksempel marekatter, makaker, bavianer og langurer.

Beskrivelse

Dyreapene er en relativt tallrik gruppe med aper, og mange av artene har stor utbredelse og flere underarter. Hva som er arter og hva som er underarter er i mange tilfeller usikkert, så det totale antallet arter kan være vanskelig å fastslå med sikkert. Artene er i hovedsak dagaktive (diurnal), mens de sosiale strukturene varierer fra haremgrupper til store multilevel-samfunn. De regnes som sterkt synsorienterte og generelt kognitive, samt sosialt komplekse.

Dyreaper har katarrhine trekk (neseborene vender nedover), mangler gripehale (i motsetning til vestaper), men har sitteputer (ischial callosities). Alle artene har imidlertid lang hale, med unntak av mandriller og Simias concolor. Halen brukes i all hovedsak som balanseror når dyrene løper langs greiner eller hopper fra tre til tre. Kroppen er slank til robust og pelsfargen nøytral til svært fargerik (som for eksempel mandrill)

Kinnposeapene (Cercopithecinae) består av frukt- og altere, mens bladapene (Colobinae) består av spesialiserte bladetere. Kinnposeapene har karakteristiske kinnposer som dyra bruker som mellomlager når de eter. Bladapene har en sterkt forstørret blindtarm med en bakteriekultur som hjelper til å bryte ned cellulosen i kosten.

Reproduksjon

Drektighetstiden hos dyreaper varierer fra art til art, men varer fra 5 månder hos små arter som Cercocebus agilis til 7 månder hos bavianer. Det fødes normalt bare én unge, selv om tvillingfødsler forekommer, slik som hos mennesker. Ungene fødes relativt velutviklet og er i stand til å holde seg fast i morens pels fra fødselen av. I forhold til de fleste pattedyr bruker de lang tid på å nå kjønnsmoden alder, med 4 til 6 år for de fleste arter.

Flokksystem

De fleste lever i grupper på 10–30 individer. Hos de fleste artene vil døtre bli i den flokken de fødes og henge sammen med moren så lenge hun lever. Den grunnleggende sosiale strukturen er derfor matrilineær, der den genetiske og sosiale kontinuiteten i flokken utgjøres av hunner, mens hanner kommer og og går. Unge hanner forsvinner fra flokkene når de kommer i kjønnsmoden alder for å finne seg en annen flokk. Hos mange arter er det en enkelt alfahann som styrer flokken, mens andre arter slik som bavianer er mer tolerante og etablerer et hierarkisk system med dominante og underordnede hanner. Gruppestørrelsen varierer sterkt mellom artene og er ofte knyttet til hvor mye mat som er tilgjengelig i leveområdet.^[1]

Forhold til mennesker

Dyreaper er ofte et innslag i dyreparker, og noen arter brukes også som forsøksdyr. Det jaktes også på dyreaper, og mange av artene regnes som truet av utryddele i en eller annen grad.

Inndeling

Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).^[2] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskriveler.

Treliste

• Catarrhini, østaper
  • Cercopithecoidea, dyreaper
    • Cercopithecidae, dyreapefamilien, to underfamilier med fire tribus og cirka 166 arter
      • Cercopithecinae, (kinnposeaper eller marekatter og bavianer og deres like), to tribus, 13 slekter, 84 arter
        • Cercopithecini, (marekatter og deres like), 6 slekter, 35 arter
          • Allenopithecus, sumpape, monotypisk
          • Miopithecus, dvergmarekatter, 2 arter
          • Erythrocebus, husaraper, 3 arter
          • Chlorocebus, grønnmarekatter, 7 arter
          • Cercopithecus, marekatter, 19 arter
          • Allochrocebus, markmarekatter, 3 arter
        • Papionini, (bavianer og deres like), 7 slekter, 49 arter
          • Macaca, makaker, 25 arter
          • Lophocebus, toppmangabeyer, 2 arter
          • Rungwecebus, høylandsmangabey, monotypisk
          • Papio, bavianer, 6 arter
          • Theropithecus, (geladaer, kappebavianer eller fjellbavianer), 7 arter
          • Cercocebus, mangabeyer, 6 arter
          • Mandrillus, mandriller, 2 arter
      • Colobinae, bladaper (kolobineraper), to tribus, ti slekter, 82 arter
        • Colobini, (afrikanske bladaper), 3 slekter, 24 arter
          • Colobus, kolobusaper, 6 arter
          • Piliocolobus, rødkolobusaper, 17 arter
          • Procolobus, grønnkolobusape, monotypisk
        • Presbytini, (asiatiske bladaper), 7 slekter, 58 arter
          • Presbytis, suriller, 20 arter
          • Trachypithecus, langurer, 20 arter
          • Semnopithecus, (grålangurer eller hanumanlangurer), 8 arter
          • Rhinopithecus, stumpneseaper, 5 arter
          • Pygathrix, duker, 3 arter
          • Nasalis, neseape, monotypisk
          • Simias, (grisehalelangur), monotypisk
  • Hominoidea, menneskeaper