Codex Manesse

Codex Manesse eller Manessiske håndskrift (også kalt Große Heidelberger Liederhandschrift)^[1] er et særskilt manuskript, på tysk kalt Liederhandschrift (manusskript med sanger), skrevet og illustrert mellom 1305 og 1340 i Zürich. Det inneholder kjærlighetsdikt (minnesanger) på middelhøytysk av viktige poeter som eksempelvis Meister Rumelant og mange kjente fyrster. Den tyske minnesangtradisjonen var i begynnelsen påvirket av provençalsk trubadurtradisjon før den fant sitt eget selvstendige uttrykk.

Codex Manesse inneholder en framstilling av Wolfram von Eschenbach

Manuskriptet inneholder 137 portretter av forfatterne, som alle vises som idealiserte riddere, kledd i drakter med heraldiske farger og figurer, til dels med våpenskjold og lansefaner, noe som gjør det mulig å identifisere dem. Bildene er ikke autentiske portretter, men en fabulering over dikternes personlighet med utgangspunkt i deres forfatterskap.^[2]

Kodeksen ble produsert i Zürich, for adelsfamilien Manesse ved festningen Burg Manegg.^[3] Manuskriptet er «det vakrest illuminerte tyske manuskriptet på århundrer».^[4] Den eneste andre samtidige illuminert sangboken er Weingarten-manuskriptet (Weingartner Liederhandschrift), en gang antatt å ha vært en modell for Codex Manesse.

Manuskriptet er for tiden oppbevart ved Heidelberg universitetsbibliotek.^[5]

I 2023 ble Codex Manesse tatt opp i UNESCOs Verdens dokumentarv.^[6][7]

Bilder

• 
  Folio 127r: Verker av Walther von der Vogelweide
• 
  Folio 124r: Walther von der Vogelweide
• 
  Kong Konrad den unge
  (Konradin)
• 
  Konrad von Altstetten
• 
  Codex Manesse, Universitätsbibliothek Heidelberg