Den afrikanske union
geopolitisk union av afrikanske stater From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Den afrikanske union (AU) er en samarbeidsorganisasjon mellom 55 stater i Afrika som ble opprettet i 2002. AU er ment å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i denne verdensdelen. Unionen ble opprettet på initiativ fra Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi den 9. juli 2002 i Durban i Sør-Afrika, og har som uttalt mål om å bli mer dyptgående samarbeid enn dens forløpere, deriblant Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Organisasjonen første leder var Sør-Afrikas president Thabo Mbeki.
Alle FNs medlemsland i Afrika er medlem i AU etter at Marokko ble medlem i 2017. Landet hadde meldt seg ut av OAU i 1984 i protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innvilget medlemskap.[1]
AU har forlatt OAUs prinsipp om ikke-innblanding i indre statlige anliggender og skal sammen danne en felles fredsstyrke. Den endrede politikken har blant annet resultert i militært nærvær i Darfur i Sudan og Komorene.
AU ble opprettet etter Den europeiske unions (EU) forbilde, men utgjør et mindre omfattende samarbeid enn EU.
I 2003 ble det enighet om et system kalt African Peer Review Mechanism, som omfatter frivillige, nasjonale gjennomganger av styresett for medlemslandene.
Remove ads
Historie
Det historiske grunnlaget for Den afrikanske union oppsto i Unionen av afrikanske stater, en tidlig organisasjon som ble etablert av Kwame Nkrumah i 1960, samt påfølgende forsøk på å forene Afrika, inkludert Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som ble etablert 25. mai 1963, og Det afrikanske økonomiske fellesskap (AEC) i 1981. Kritikere hevdet at OAU gjorde lite for å beskytte rettighetene og friheten til afrikanske borgere i forhold til sine egne politiske ledere, og organisasjonen fikk tilnavnet «diktatorklubben».[2]
Ideen om å skape Den afrikanske union ble gjenopplivet på midten av 1990-tallet under ledelse av det libyske statsoverhodet Muammar al-Gaddafi. 9. september 1999 signerte stats- og regjeringssjefer i OAU Sirte-erklæringen (oppkalt etter Sirte i Libya), og signaliserte med det ønsket om etablering av en afrikansk union. Erklæringen ble etterfulgt av et toppmøte i Lomé i 2000, der konstitusjonen ble vedtatt, og et i Lusaka i 2001, der planen for gjennomføringen av Den afrikanske union ble vedtatt.
Den afrikanske union ble lansert i Durban 9. juli 2002 av unionens første leder, sørafrikanske Thabo Mbeki, ved den første sesjon i Forsamlingen i Den afrikanske union. Den andre sesjonen i Forsamlingen var i Maputo i 2003, og den tredje i Addis Abeba 6. juli 2004.
Remove ads
Medlemskap
Utdypende artikkel: Liste over medlemmer av Den afrikanske union
Alle uavhengige land i Afrika eller i afrikanske farvann, samt Vest-Sahara, er eller har vært medlemmer av AU eller OAU. Marokko forlot OAU i 1984 som protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innlemmet, men ble i 2017 igjen medlem i AU.[1]
Medlemmer
Følgende land er medlemmer av Den afrikanske union:[3]
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den demokratiske republikken Kongo
Den saharawiske arabiske demokratiske republikk
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Republikken Kongo
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sudan
Eswatini
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Zambia
Zimbabwe
Remove ads
Ledere
- Se også Liste over formenn av Den afrikanske union som inkluderer en liste over ledere i OAU
Formannen for Den afrikanske union velges blant medlemslandenes ledere og embetet har et års varighet.

Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads