Joaquim Chissano

Joaquim Alberto Chissano (født 1939) var den andre presidenten i Mosambik. Han var president fra 6. november 1986 til 2. februar 2005.

Joaquim Chissano
Født		22. okt. 1939[1] (85 år) Gaza
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Universitetet i Lisboa
Parti		FRELIMO
Nasjonalitet		Mosambik[2]
Utmerkelser		17 oppføringer Mo Ibrahim-prisen (2007) Chatham House-prisen (2006) Nord-Sør-prisen (2015) Algeries nasjonale fortjenstorden Agostinho Neto-ordenen Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1984)[3][4] Storkjede av Santiago av sverdets orden (1997)[3][4] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1990)[3][4] Storkjede av Frihetsordenen[3] Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1985)[5][6] Santiago av sverdets orden Infante Dom Henriks orden Frihetsordenen Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Det gode håps orden Amílcar Cabral-ordenen José Marti-ordenen
Mosambiks president
6. november 1986–2. februar 2005
Forgjenger		Samora Moisés Machel
Etterfølger		Armando Guebuza
Formann av Den afrikanske union
10. juli 2003–6. juli 2004
Forgjenger		Thabo Mbeki
Etterfølger		Olusegun Obasanjo
Joaquim Chissano på Commons

Liv og virke

Chissano ble født i landsbyen Chibuto i Gaza.

Han var involvert i FRELIMO-bevegelsen i 1960-årene, representerte gruppen i Paris og kjempet i geriljakrigen mot Portugal. Da landet ble uavhengig i 1975, ble han forfremmet til generalmajor og utnevnt til utenriksminister. Han ble kjent som en forsiktig diplomat som hjalp til med å gjenforene radikale og moderate marxister i FRELIMO-partiet.^{[trenger referanse]} Han ble president i landet i 1986, da Samora Machels presidentfly styrtet i et fjellrikt område i Sør-Afrika.

Etter at borgerkrigen i Mosambik tok slutt og RENAMO-opprørerne ble et vanlig politisk parti, vant han et flerpartivalg i 1994 og igjen i 1999. Han beseiret den tidligere opprørslederen til RENAMO i 1999, Afonso Dhlakama med 52,3 % mot 47,7 %.^{[trenger referanse]}

Chissano valgte å ikke stille til et nytt valg i 2004. FRELIMO valgte i stedet Armando Guebuza som sin kandidat og som beseiret Dhlakama med enda større margin.^{[trenger referanse]} Chissano forlot presidentembetet på slutten av sin periode i februar 2005.

Chissano var formann i Den afrikanske union fra juli 2003 til juli 2004.

Utmerkelser

Chissano ble i 2007 tildelt Mo Ibrahim-prisen.^[7] I 2018 ble han tildelt den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner i gull for sin frigjøringsinnsats i det sørlige Afrika.^[8]