Elinor Ostrom

Elinor Ostrom (1933–2012)^[13] var en amerikansk statsviter.

Elinor Ostrom
Født		Elinor Claire Awan 7. aug. 1933[1][2][3][4] Los Angeles
Død		12. juni 2012[1][5][3][4] (78 år) Bloomington
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, statsviter, universitetslærer
Embete		President (American Political Science Association, 1996–1997)
Akademisk grad		Doktor nauk i filosofi
Utdannet ved		University of California, LA Beverly Hills High School
Doktorgrads- veileder		Dwaine Marvick
Ektefelle		Vincent Ostrom[6]
Nasjonalitet		USA
Medlem av		National Academy of Sciences (2001–)[7] American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science[8]
Utmerkelser		8 oppføringer Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2009; sammen med: Oliver Williamson)[9] Johan Skytte-prisen (1999)[10] John J. Carty Award for the Advancement of Science (2004) Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (2007)[11] Æresdoktor ved Uppsala universitet Honorary doctor of the University of Zurich Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary doctorate from University of Montpellier-I (2009)[12]
Institusjoner		Indiana University, Arizona State University
Alma mater		University of California, Los Angeles
Fagfelt		Befolkningsøkonomi Public choice
Influerer		Friedrich von Hayek James M. Buchanan
Elinor Ostrom på Commons (en) Informasjon hos IDEAS/RePEc

Nobels minnepris i økonomi 2009

Hun var professor i statsvitenskap ved Indiana University i Bloomington i Indiana og ved Center for the Study of Institutional Diversity ved Arizona State University.

Hun ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2009. Ostrom fikk den ene halvdelen av prisen «for sin analyse av økonomisk styresett ('governance'), særlig allmenninger ('commons')».^[14] Den andre halvdelen tilfalt Oliver Williamson for andre arbeider innen økonomiske styresett. Elinor Ostrom er den første kvinnen som har fått denne prisen.

Ostrom er særlig kjent for sine undersøkelser av forvaltning av fellesressurser og tema i tilknytning til problemet Garrett Hardin kalte allmenningens tragedie.^[15] Hardin mente at fellesressurser kun ville kunne opprettholdes over tid ved at de enten ble fordelt (privatisert) eller forvaltet av en sentral myndighet. Ostrom har undersøkt dette både ved teoretiske analyser, analyser av empiri og ved å undersøke atferd eksperimentelt.^[16] Hun har funnet at begge Hardins løsninger kan være problematiske og at vellykket forvaltning av allmenninger ofte skjer ved lokalt initierte regler og håndheving av disse. Trolig er nærhet til ressurs og dermed til både vinning og tap en viktig forutsetning for opprettholdelse av ressurser i allmenninger^[17] Fra eksperimentene kommer også hennes funn at mange mennesker er villige til å påta seg private kostnader for å straffe dem som bryter mot felles normer.

I 2008 ble hun kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hun var gift med Vincent Ostrom, som også var professor i statsvitenskap ved Indiana University. Han hadde svensk- og norsk-amerikansk slekt.^[18]

Viktige publikasjoner

• Ostrom, E., 1990. Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action, Cambridge University Press.
• Ostrom, E., L. Schroeder & S. Wynne, 1993. Institutional Incentives and Sustainable Development: Infrastructure Policies in Perspective, Westview Press, Oxford.
• Ostrom, E., R. Gardner & J. Walker (red.), 1994. Rules, Games, and Common Pool Resources Arkivert 11. september 2010 hos Wayback Machine., University of Michigan Press, Ann Arbor.
• Ostrom, E. & S. E. S Crawford, 1995. A Grammar of Institutions., American Political Science Review 89(3): 582–600.
• Ostrom, E., 1998. A Behavioral Approach to the Rational Choice Theory of Collective Action: Presidential Address, American Political Science Association, 1997., The American Political Science Review 92(1): 1–22.
• Ostrom, E. & J. Walker (red), 2003. Trust and Reciprocity: Interdisciplinary Lessons for Experimental Research, Volume VI in the Russell Sage Foundation Series on Trust, Russell Sage Foundation.
• Ostrom, E., 2005. Understanding Institutional Diversity, Princeton University Press, Princeton.
• Ostrom, E. & C. Hess (red), 2006. Understanding Knowledge as a Commons: From Theory to Practice Arkivert 10. januar 2010 hos Wayback Machine., MIT Press, Cambridge, Massachusetts.
• Ostrom, E., B. Guha-Khasnobis & R. Kanbur (red), 2006. Linking the Formal and Informal Economy: Concepts and Policies,, Oxford University Press, Oxford, UK.