Fishguard
by i Wales From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Fishguard (walisisk: Abergwaun) er en kystby i Pembrokeshire i Wales.[2] Byen har felles kommunestyre med den nærliggende byen Goodwick.[3] Moderne Fishguard består av to deler, Lower Fishguard og «hovedbyen». I henhold til folketellingen i 2021 har byen en befolkning på 3421 innbyggere.[1]
Det antas at Lower Fishguard er stedet der den opprinnelige grenda som moderne Fishguard har vokst fram fra. Den ligger i en dyp dal der elven Gwaun møter havet, derav det walisiske navnet Fishguard. Det er en typisk fiskerlandsby med en kort tidevannskai. Bosetningen strekker seg langs den nordlige skråningen av dalen.
Hovedbyen inneholder sognekirken, High Street og mesteparten av den moderne bebyggelsen, og ligger på åsen sør for Lower Fishguard, som den er forbundet med via en bratt og svingete vei. Den vestlige delen av byen som vender mot Goodwick vokste i det første tiåret av 1900-tallet med utviklingen av Fishguards havn. I Fishbuard ender motorveien A40 fra London, og fra Fishguards havn, som nå ligger i nabobyen Goodwick, går det regelmessige ferger til Irland. Byen har derfor mye gjennomgangstrafikk.
Fishguard var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1936 og 1986.
Remove ads
Etymologi
Det engelske navnet Fishguard stammer fra norrønt Fiskigarðr som har betydningen «innhegning for fiskefangst»,[4] beslektet med moderne engelsk fish + yard. På walisisk betyr Abergwaun «munningen av elven Gwaun», navnet på elven refererer til det høye, våte, jevne terrenget til en myr eller hei.[5][6]
Historie
.jpg)
Fishguard ligger innenfor den historiske walisiske cantref Cemais, og en del av den walisiske provinsen Dyfed, innenfor det historiske fyrstedømmet Deheubarth.[7] Kystene i Wales var utsatt for norrøne plyndringer i vikingtiden, og i den siste delen av 900-tallet dukket norrøne handelsposter og bosetninger opp i Dyfed, med Fishguard etablert en gang mellom 950 og 1000 e.Kr.[7]
I 1078 var Goodwick Moor åstedet for et blodig slag der Rhys, sønn av Owain ap Edwyn, ble beseiret og drept av Trahaearn ap Caradog i slaget ved Pwllgwdig (Goodwick).[8]
Det engelske stedsnavnet indikerer at det kan ha vært en norrøn handelspost, selv om det ikke er avdekket arkeologiske levninger som ytterligere bevis.[9] Imidlertid kan de V-formede steinkonstruksjonene til gamle fiskebur fortsatt sees ved lavvann på begge sider av bukten, og det antas at disse var fundamentene for gjerder av tømmer som kunne fange fisken når tidevannet gikk ut. Andre eksempler kan finnes flere steder på de britiske øyer, og de stammer sannsynligvis fra tidlig middelalder, selv om lignende innretninger har vært i bruk siden neolittisk tid.
Stedet ble kalt Fiscard fram til begynnelsen av 1800-tallet, da navnet ble anglisert, var en marscher-borough (grenseområde).[klargjør] I 1603 ble stedet beskrevet som en av fem borough i Pembrokeshire, med en portreeve (havnevakt)[10] som overvåket det.[11] Den normanniske bosetningen etablerte seg langs det som nå er High Street, mellom kirken i den nordlige enden og restene av en normannisk borg av typen motte-and-bailey i den sørlige enden.[12]
I 1797 forsøkte franske styrker å invadere De britiske øyer. 1 400 mann på fire skip gikk i land 22. februar dette året ved Carregwastad Head, i håp om å utløse et opprør mot engelsk styre i Wales. Styrkene var dårlig trent, og invasjonsforsøket endte med noen få drepte og noe plyndring. Den 25. september 1797 ble den franske kapitulasjonen signert på puben Royal Oak i Fishguard. Den lokale helten under invasjonen var Jemima Nicholas. Hun tvang egenhendig, med en høygaffel, 12 franske soldater til å overgi seg.[13] Hele historien om invasjonen er fortalt i Fishguardteppet, en etterligning av eller en hyllest til Bayeuxteppet som ble laget i forbindelse med slagets 200-årsjubileum. Teppet kan sees i byens rådhus.[14][15]
Fishguards gamle pub, Royal Oak, var stedet der overgivelsen ble signert etter slaget ved Fishguard. Denne korte kampanjen, 22.–24. februar 1797, er den siste landgangen på britisk jord av en fiendtlig utenlandsk styrke, og blir derfor ofte omtalt som den «siste invasjonen av det britiske fastlandet». En styrke på 1400 franske soldater gikk i land i nærheten av Fishguard, men overga seg to dager senere.[11]
I 1912 foretok irske flypioneren Denys Corbett Wilson (1882–1915) den første flyvningen mellom Storbritannia og Irland. Han startet reisen fra Hendon flyplass i London 17. april 1912, og landet til slutt i Goodwick 21. april etter å ha gjort noen uplanlagte stopp underveis. Deretter tok han av fra et jorde nær Harbour Village klokken 05:47 den 22. april og krasjlandet 100 minutter senere i Crane nær Enniscorthy i den irske grevskapet Wexford.[16][17]
Lower Fishguard utviklet seg som et sildefiskeri og havn, med handel med Irland, Bristol og Liverpool. På slutten av 1700-tallet hadde byen 50 kystfartøy, og eksporterte havre og saltsild.[18] I 1779 ble havnen plyndret av kaperskipet «Black Prince», som bombarderte byen da den nektet å betale løsepenger på 1000 pund.[19][20] Som et resultat ble festningen Fishguard Fort ferdigstilt i 1781, med utsikt over Nedre Fishguard.[21] På siste halvdel av 1800-tallet fikk havnen mindre betydning og forfalt.
En prest fra Fishguard på 1800-tallet, pastor Samuel Fenton MA, skrev boken The History of Pembrokeshire.[22]
Under andre verdenskrig var Fishguard Bay Hotel stasjon for den hemmelige tjenesten kalt «Station IXc of Special Operations Executive». I 1943 ble det etablert en topphemmelig forskningsstasjon for utprøving av miniatyrubåter i Fishguard Bay.[23] Etter krigen gikk Fishguard Bay Hotel tilbake til å være et jernbanehotell, og det var først med utgivelsen av myndighetenes dokumenter i 1972 at denne hemmelige historien til havnen i Fishguard ble mer kjent.
Fishguard & Goodwick Golf Club ble grunnlagt i 1921 og stengt på 1960-tallet.[24]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads