Formel 1-sesongen 1979

Formel 1-sesongen 1979 var den 30. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 21. januar 1979 og ble avsluttet 7. oktober etter femten løp. Jody Scheckter vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for sjette gang. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

FIA Formel 1-sesongen 1979
Forrige: 1978	Neste: 1980

Oppsummering av sesongen

Sveriges Grand Prix var planlagt arrangert på Anderstorp mellom Monacos og Frankrikes Grand Prix, men på grunn av dødsfallene til de svenske førerne Ronnie Peterson og Gunnar Nilsson i 1978 ble den svenske entusiasmen for sporten sterkt redusert, og som følge av dette fantes det ikke penger til å arrangere løpet, og det ble dermed kansellert.

I Frankrikes Grand Prix på Dijon vant Renault for første gang i Formel 1-historien et løp med turbo-motor.

Halvveis i sesongen trakk James Hunt seg tilbake fra aktiv motorsport. Patrick Depailler brakk begge beina i en hanggliderulykke, og fikk derfor bare deltatt i de første syv løpene. På Silverstone sikret Clay Regazzoni den første seieren til Williams-teamet.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	21. januar	Jacques Laffite	Ligier-Ford	G	Jacques Laffite	Jacques Laffite	Rapport
2	Brasils Grand Prix	Interlagos	4. februar	Jacques Laffite	Ligier-Ford	G	Jacques Laffite	Jacques Laffite	Rapport
3	Sør-Afrikas Grand Prix	Kyalami	3. mars	Gilles Villeneuve	Ferrari	M	Jean-Pierre Jabouille	Gilles Villeneuve	Rapport
4	USAs Grand Prix Vest	Long Beach	8. april	Gilles Villeneuve	Ferrari	M	Gilles Villeneuve	Gilles Villeneuve	Rapport
5	Spanias Grand Prix	Jarama	29. april	Patrick Depailler	Ligier-Ford	G	Jacques Laffite	Gilles Villeneuve	Rapport
6	Belgias Grand Prix	Zolder	13. mai	Jody Scheckter	Ferrari	M	Jacques Laffite	Gilles Villeneuve	Rapport
7	Monacos Grand Prix	Monaco	27. mai	Jody Scheckter	Ferrari	M	Jody Scheckter	Patrick Depailler	Rapport
8	Frankrikes Grand Prix	Dijon-Prenois	1. juli	Jean-Pierre Jabouille	Renault	M	Jean-Pierre Jabouille	René Arnoux	Rapport
9	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	14. juli	Clay Regazzoni	Williams-Ford	G	Alan Jones	Clay Regazzoni	Rapport
10	Tysklands Grand Prix	Hockenheimring	29. juli	Alan Jones	Williams-Ford	G	Jean-Pierre Jabouille	Gilles Villeneuve	Rapport
11	Østerrikes Grand Prix	Österreichring	12. august	Alan Jones	Williams-Ford	G	René Arnoux	René Arnoux	Rapport
12	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	26. august	Alan Jones	Williams-Ford	G	René Arnoux	Gilles Villeneuve	Rapport
13	Italias Grand Prix	Monza	9. september	Jody Scheckter	Ferrari	M	Jean-Pierre Jabouille	Clay Regazzoni	Rapport
14	Canadas Grand Prix	Île Notre-Dame	30. september	Alan Jones	Williams-Ford	G	Alan Jones	Alan Jones	Rapport
15	USAs Grand Prix	Watkins Glen	7. oktober	Gilles Villeneuve	Ferrari	M	Alan Jones	Nelson Piquet	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1979.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Bil	Førere	Runder
Martini Racing Team Lotus	Lotus-Ford	79 80	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	1	Mario Andretti	Alle
					2	Carlos Reutemann	Alle
Team Tyrrell Candy Team Tyrrell	Tyrrell-Ford	009	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	3	Didier Pironi	Alle
					4	Jean-Pierre Jarier	1-9, 12-15
						Geoff Lees	10
						Derek Daly	11
					33	Derek Daly	14-15
Parmalat Racing Team	Brabham-Alfa Romeo	BT46 BT48	Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 Alfa Romeo 1260 3,0 V12	G	5	Niki Lauda	1-13
					6	Nelson Piquet	1-13
	Brabham-Ford	BT49	Ford Cosworth DFV 3,0 V8		5	Ricardo Zunino	14-15
					6	Nelson Piquet	14-15
Marlboro Team McLaren	McLaren-Ford	M26 M28 M28B M28C M29	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	7	John Watson	Alle
					8	Patrick Tambay	Alle
ATS Racing Team	ATS-Ford	D2 D3	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	9	Hans-Joachim Stuck	Alle
Scuderia Ferrari SpA SEFAC	Ferrari	312T3 312T4 312T4B	Ferrari 015 3,0 F12	M	11	Jody Scheckter	Alle
					12	Gilles Villeneuve	Alle
Fittipaldi Automotive	Fittipaldi[1]-Ford	F5A F6 F6A	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	14	Emerson Fittipaldi	Alle
					19	Alex Ribeiro	14-15
Equipe Renault Elf	Renault	RS01 RS10	Renault-Gordini EF1 1,5 V6t	M	15	Jean-Pierre Jabouille	Alle
					16	René Arnoux	Alle
Samson Shadow Racing Team Interscope Shadow Racing Team	Shadow-Ford	DN9	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	17	Jan Lammers	Alle
					18	Elio de Angelis	Alle
Olympus Cameras Wolf Racing	Wolf-Ford	WR7-9	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	20	James Hunt	1-7
						Keke Rosberg	8-15
Team Ensign	Ensign-Ford	N177 N179	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	22	Derek Daly	1-7
						Patrick Gaillard	8-12
						Marc Surer	13-15
Team Merzario	Merzario-Ford	A1B A2 A4	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	24	Arturo Merzario	1-6, 8-15
						Gianfranco Brancatelli	7
Ligier Gitanes	Ligier-Ford	JS11	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	25	Patrick Depailler	1-7
						Jacky Ickx	8-15
					26	Jacques Laffite	Alle
Albilad-Saudia Racing Team	Williams-Ford	FW06 FW07	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	27	Alan Jones	Alle
					28	Clay Regazzoni	Alle
Warsteiner Arrows Racing Team	Arrows-Ford	A1B A2	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	29	Riccardo Patrese	Alle
					30	Jochen Mass	Alle
Team Rebaque	Lotus-Ford	79	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	31	Héctor Rebaque	1-6
	Rebaque-Ford	HR100					8-15
Autodelta	Alfa Romeo	177 179	Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 Alfa Romeo 1260 3,0 V12	G	35	Bruno Giacomelli	6, 8, 13, 15
					36	Vittorio Brambilla	13-15
Willi Kauhsen Racing Team	Kauhsen	WK	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	36	Gianfranco Brancatelli	5-6

Sluttresultater 1979

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fire beste resultatene av de syv første løpene og de fire beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG BRA RSA USW ESP BEL MON FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA Poeng 1 Jody Scheckter Ret 6 2 2 4 1 1 7 5 4 4 2 1 4 Ret 51 (60) 2 Gilles Villeneuve Ret 5 1 1 7 7 Ret 2 14 8 2 Ret 2 2 1 47 (53) 3 Alan Jones 9 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 4 Ret 1 1 1 9 1 Ret 40 (43) 4 Jacques Laffite 1 1 Ret Ret Ret 2 Ret 8 Ret 3 3 3 Ret Ret Ret 36 5   Clay Regazzoni 10 15 9 Ret Ret Ret 2 6 1 2 5 Ret 3 3 Ret 29 (32) 6 Carlos Reutemann 2 3 5 Ret 2 4 3 13 8 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 20 (25) 7 Patrick Depailler 4 2 Ret 5 1 Ret 5 20 (22) 8 René Arnoux Ret Ret Ret DNS 9 Ret Ret 3 2 Ret 6 Ret Ret Ret 2 17 9 John Watson 3 8 Ret Ret Ret 6 4 11 4 5 9 Ret Ret 6 6 15 10 Didier Pironi Ret 4 Ret DSQ 6 3 Ret Ret 10 9 7 Ret 10 5 3 14 11 Jean-Pierre Jarier Ret Ret 3 6 5 11 Ret 5 3 Ret 6 Ret Ret 14 12 Mario Andretti 5 Ret 4 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 10 Ret 14 13 Jean-Pierre Jabouille Ret 10 Ret DNS Ret Ret NC 1 Ret Ret Ret Ret 14 Ret Ret 9 14 Niki Lauda Ret Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 4 15 Elio de Angelis 7 12 Ret 7 Ret Ret DNQ 16 12 11 Ret Ret Ret Ret 4 3 16 Nelson Piquet Ret Ret 7 8 Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 4 Ret Ret Ret 3 17 Jacky Ickx Ret 6 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 3 18 Jochen Mass 8 7 12 9 8 Ret 6 15 Ret 6 Ret 6 Ret DNQ DNQ 3 19 Riccardo Patrese Ret 9 11 Ret 10 5 Ret 14 Ret Ret Ret Ret 13 Ret Ret 2 20 Hans Joachim Stuck DNS Ret Ret DSQ 14 8 Ret DNS DNQ Ret Ret Ret 11 Ret 5 2 21 Emerson Fittipaldi 6 11 13 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 8 8 7 1 – Hector Rebaque Ret DNQ Ret Ret Ret Ret 12 9 Ret DNQ 7 DNQ Ret DNQ 0 – Patrick Tambay Ret Ret 10 Ret 13 DNQ DNQ 10 7 Ret 10 Ret Ret Ret Ret 0 – Ricardo Zunino 7 Ret 0 – Geoff Lees 7 0 – Derek Daly 11 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ 8 Ret Ret 0 – James Hunt Ret Ret 8 Ret Ret Ret Ret 0 – Jan Lammers Ret 14 Ret Ret 12 10 DNQ 18 11 10 Ret Ret DNQ 9 DNQ 0 – Keke Rosberg 9 Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 0 – Vittorio Brambilla 12 Ret DNQ 0 – Patrick Gaillard DNQ 13 DNQ Ret DNQ 0 – Bruno Giacomelli Ret 17 Ret Ret 0 – Arturo Merzario Ret DNQ DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0 –   Marc Surer DNQ DNQ Ret 0 – Gianfranco Brancatelli DNQ DNQ DNPQ 0 – Alex Ribeiro DNQ DNQ 0 Nr Fører ARG BRA RSA USW ESP BEL MON FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Fra og med denne sesongen ble poengberegningen for konstruktørmesterskapet endret, slik at resultatene fra alle løpene nå ble regnet med i sammendraget.

Nr	Konstruktør	Bil nr.	ARG	BRA	RSA	USW	ESP	BEL	MON	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	USA	Poeng
1	Ferrari	11	Ret	6	2	2	4	1	1	7	5	4	4	2	1	4	Ret	113
		12	Ret	5	1	1	7	7	Ret	2	14	8	2	Ret	2	2	1
2	Williams-Ford	27	9	Ret	Ret	3	Ret	Ret	Ret	4	Ret	1	1	1	9	1	Ret	75
		28	10	15	9	Ret	Ret	Ret	2	6	1	2	5	Ret	3	3	Ret
3	Ligier-Ford	25	4	2	Ret	5	1	Ret	5	Ret	6	Ret	Ret	5	Ret	Ret	Ret	61
		26	1	1	Ret	Ret	Ret	2	Ret	8	Ret	3	3	3	Ret	Ret	Ret
4	Lotus-Ford	1	5	Ret	4	4	3	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	5	10	Ret	39
		2	2	3	5	Ret	2	4	3	13	8	Ret	Ret	Ret	7	Ret	Ret
		31	Ret	DNQ	Ret	Ret	Ret	Ret		12	9	Ret	DNQ	7
5	Tyrrell-Ford	3	Ret	4	Ret	DSQ	6	3	Ret	Ret	10	9	7	Ret	10	5	3	28
		4	Ret	Ret	3	6	5	11	Ret	5	3	7	8	Ret	6	Ret	Ret
		33														Ret	Ret
6	Renault	15	Ret	10	Ret	DNS	Ret	Ret	NC	1	Ret	Ret	Ret	Ret	14	Ret	Ret	26
		16	Ret	Ret	Ret	DNS	9	Ret	Ret	3	2	Ret	6	Ret	Ret	Ret	2
7	McLaren-Ford	7	3	8	Ret	Ret	Ret	6	4	11	4	5	9	Ret	Ret	6	6	15
		8	Ret	Ret	10	Ret	13	DNQ	DNQ	10	7	Ret	10	Ret	Ret	Ret	Ret
8	Brabham-Alfa Romeo	5	Ret	Ret	6	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	4			7
		6	Ret	Ret	7	8	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	12	Ret	4	Ret
9	Arrows-Ford	29	Ret	9	11	Ret	10	5	Ret	14	Ret	Ret	Ret	Ret	13	Ret	Ret	5
		30	8	7	12	9	8	Ret	6	15	Ret	6	Ret	6	Ret	DNQ	DNQ
10	Shadow-Ford	17	Ret	14	Ret	Ret	12	10	DNQ	18	11	10	Ret	Ret	DNQ	9	DNQ	3
		18	7	12	Ret	7	Ret	Ret	DNQ	16	12	11	Ret	Ret	Ret	Ret	4
11	ATS-Ford	9	DNS	Ret	Ret	DSQ	14	8	Ret	DNS	DNQ	Ret	Ret	Ret	11	Ret	5	2
12	Fittipaldi-Ford [1]	14	6	11	13	Ret	11	9	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	8	8	7	1
		19														DNQ	DNQ
–	Brabham-Ford	5														7	Ret	0
		6														Ret	Ret
–	Wolf-Ford	20	Ret	Ret	8	Ret	Ret	Ret	Ret	9	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	DNQ	Ret	0
–	Ensign-Ford	22	11	13	DNQ	Ret	DNQ	DNQ	DNQ	DNQ	13	DNQ	Ret	DNQ	DNQ	DNQ	Ret	0
–	Alfa Romeo	35						Ret		17					Ret		Ret	0
		36													12	Ret	DNQ
–	Merzario-Ford	24	Ret	DNQ	DNQ	Ret	DNQ	DNQ	DNPQ	DNQ	DNQ	DNQ	DNQ	DNQ	DNQ	DNQ	DNQ	0
–	Rebaque-Ford	31													DNQ	Ret	DNQ	0
–	Kauhsen-Ford	36					DNQ	DNQ										0
Nr	Konstruktør	Bil nr.	ARG	BRA	RSA	USW	ESP	BEL	MON	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	USA	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1979, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
Marlboro / Daily Mail Race of Champions	Brands Hatch	15. april	Gilles Villeneuve	Ferrari	Rapport
Gunnar Nilsson Memorial Trophy	Donington Park	3. juni	Alan Jones	Williams-Cosworth	Rapport
Dino Ferrari Grand Prix	Imola	16. september	Niki Lauda	Brabham-Alfa Romeo	Rapport