Sothøne

art i riksefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia

Sothøne
Remove ads

Sothøne (Fulica atra) er en art i riksefamilien (Rallidae).[5] Arten er én av elleve arter i slekten Fulica, som består av kompakte sotfargede svømmefugler med karakteristiske panneskjold og kraftige føtter utrustet med svømmelapper på tærne.[6] Fire underarter anerkjennes. Sothøna er trekkfugl, og nominatformen hekker i Norge.

Kjappe fakta Rike, Rekke ...

Ifølge BirdLife International (2019) er sothøne livskraftig og tallrik, i det den globale populasjonen estimeres til omkring 5,3–6,5 millioner voksne individer.[3] I Norge regner Artsdatabanken (2021) bestanden som sårbar, siden hekkebestanden er anslått til omkring 250–1 000 reproduserende individer.[4] I Sverige regnet imidlertid SLU Artdatabanken i 2012[7] med en hekkebestand på 84 000 individer.[8]

Remove ads

Etymologi

Det vitenskapelige slektsnavnet, Fulica, forklares som «coot» i moderne engelsk, men stammer egentlig fra middelengelsk og har røtter i germanske språk,[9] blant annet det middelnederlandske ordet «koet», som også brukes om disse fuglene i moderne nederlandsk.[9] Det vitenskapelige artsepitet, atra, følger av ordet «ater» og betyr svart, mattsvart, sotfarget, mørk.[9]

På norsk kan slektsnavnet best forklares med flertallsbetegnelsen «sothøns», siden coot/koet ikke refererer til en bestemt art, men en hel gruppe med fugler som har -sothøne som siste del av det norske populærnavnet.[10] Som gruppe er imidlertid ikke slekten Fulica navngitt på norsk.[2] Det norske populærnavnet, «sothøne», følger imidlertid direkte av nomenklaturen til arten.[2]

Remove ads

Biologi

Beskrivelse

Thumb
Panneskjoldet er karakteristisk for alle sothøns, her i kraft av vanlig sothøne.

Sothøne blir cirka 36–39 cm lang.[5] Nominathannen veier typisk 610–1 200 g (i snitt 902 g), hunnen 610–1 150 g (i snitt 770 g);[5] underarten australis hann veier 481–660 g (i snitt 568 g), hunnen 476–609 g (i snitt 552 g), ukjønnet 305–725 g (i snitt 511 g);[5] vingespennet utgjør cirka 70–80 cm hos nominatformen, og cirka 56–64 cm hos australis.[5]

Sothøna kan kjennes igjen på sine nikkende bevegelser når den svømmer. Den har en mørk sotfarget, nesten silkematt fjærdrakt og en rund og kompakt kropp, med kort hale. Tarsen er rødgul og sotgrå, føttene er store med lange kittgrå tær utrustet med svømmelapper som kan skinne i blått. Nebbet er hvitt og i pannen har arten et karakteristisk hvitt panneskjold. Øynene er røde. Kjønnene er like, men hunnen blir i snitt noe mindre enn hannen.[5] Ungfugler er lysere enn voksne fugler.

Hva panneskjoldet er godt for er litt uklart, men en studie publisert i fagtidsskriftet Behavioral Ecology i 2025 antyder at størrelsen (som kan variere mellom individene) på panneplaten kan betraktes som et mulig signal på individuell kvalitet hos sothøna, selv om signalverdien til dette trekket ikke er helt klar, spesielt i en uttalt seksuell kontekst (for eksempel partnervalg).[11]

Underartene skilles basert på mengden hvitt på tuppene av de sekundærfjæra, som er sterkt redusert eller fraværende hos novaeguineae og australis; størrelse, der den nominatformen er større enn lugubris; og fargen på undersiden, som er mørkere hos novaeguineae enn hos australis; novaeguineae har også et dypere svart hode og hals.[5]

Utbredelse og habitat

Sothøna er terrestrisk og opptrer på gressletter og våtmarker i innlandet, i marin neritisk sone og marin kyst- og supratidal sone, herunder såvel kunstige som naturlige akvatiske og marine habitater.[3] Fuglene forekommer vanligvis i lavlandet, men finnes opp til 1 000 meters høyde i Europa; 2 000 meter i Tadsjikistan og Iran; 2 500 meter i Kashmir; og 3 500 meter på Ny-Guinea, hvor den er fastboende ved fjellsjøer.[5]

Arten holder seg hovedsakelig ved store, stille eller sakteflytende vann. Den finnes i innsjøer, dammer, tjern, reservoarer, demninger, grustak, kanaler, dreneringskanaler, grøfter, elver, bekker, kroksjøer, åpne myrområder, flomområder og laguner.[5] Den oppsøker også innsjøer og dammer i urbane områder, samt saltdammer og leirdammer.[5]

Sothøna utnytter midlertidige dammer og sesongbaserte våtmarker til hekking. Foretrekker relativt grunt vann med plass til å dykke, og med gjørmete bunn rik på kantvegetasjon, flytende og nedsenket vannplanter. Den trenger noe åpent vann, men under hekking holder den seg vanligvis nær bredden eller vegetasjonen. Om vinteren trekker den til rolige elvemunninger eller kystnære havområder, og finnes ofte på åpent vann i innsjøer og reservoarer. Arten unngår normalt små dammer og bekker, men kan av og til finnes i raske elver der vegetasjonen er egnet. Den bruker lite dekning, både i vann og på land.[5]

I Norge finnes sothøna som hekkefugl i områdene rundt Oslofjorden, som i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA og Østensjøvannet, og sørover til Rogaland, men den kan også finnes som hekkende i Trøndelag. Ellers kan det dukke opp streiffugler over hele landet. De fleste trekker til Vest-Europa før jul, men en del overvintrer i Sør-Norge.[5]

Atferd

Thumb
Sothøna kan opptre i betydelige flokker.

Sothøna har en tilpasningsdyktig og opportunistisk ernæringsstrategi. Den tar plantemateriale som driver på vannoverflaten, og beiter ofte i flokker på land nær vannkanten. Spesielt under vindfulle forhold, når bølgene er høye, samles den for å utnytte tilgjengelig føde. Arten er også kjent for sin kleptoparasittiske atferd, hvor den stjeler mat fra både artsfrender og andre vannfugler, som svaner og ender. Store matbiter håndteres effektivt – enten ved å riste dem for å bryte dem opp, eller ved å hakke dem i mindre deler med nebbet mot bakken. Selv om arten hovedsakelig er dagaktiv, viser den også betydelig nattaktivitet, særlig på klare månenetter eller ved kunstig opplyste vannflater. Dette gjør den til en fleksibel og tilpasningsdyktig art i sitt miljø.[5]

Føden består hovedsakelig vegetative deler og frø fra vannlevende, og av og til landlevende planter, inkludert alger og gressarter;[5] også frø fra Ruppia, Sparganium, Potamogeton, Carex, Nymphaea, gress og kornsorter.[5] Animalsk føde inkluderer meitemark, igler, bløtdyr, reker, voksne og larver av insekter (spesielt tovinger, vårfluer, øyenstikkere, sommerfugler, biller og teger), edderkopper, fisk, fiskeegg, frosker, fugler og deres egg, samt små pattedyr.[5] Spiser også fiskefôr og andefôr om anledningen byr seg.[5]

Arten er flokklevende, men monogam. Parforhold kan noen ganger opprettholdes i flokker og hos trekkende bestander. Sothøna er territorial og ganske så stridbar i hekketiden. Noen fugler er territoriale hele året der klima og mattilgang tillater det.[5]

Hekkeatferd

Thumb
Parrende sothøner.

Hekketiden varierer med utbredelsen. Reiret ligger nesten alltid i grunt vann, vanligvis blant vannplanter som stikker opp, men noen ganger i åpent vann; det hviler normalt på bunnen eller på en nedtråkket vegetasjonsbase, av og til flytende; kunstige plattformer, flåter, trestubber, greiner i trær eller øyer brukes noen ganger. Synkende vannstand kan føre til at reiret blir liggende et stykke unna vannet.[5]

Selve reiret er kraftig, laget av døde og levende stengler og blader, noen ganger også kvister, bark og røtter; ytre diameter 25–55 cm, høyde 8–35 cm; koppens diameter 16–30 cm, dybde 6–13 cm. Reiret kan bygges opp dersom vannstanden stiger.[5]

Fuglen legger normalt 6–10 egg i månedene april–juni. Ruging varer i 21–26 dager og begge foreldrene ruger. Klekkingen er asynkron og kyllingene er ferdig utviklet ved klekking, altså såkalte reirflyktere som forlater redet kort etter klekking. Ungene er kledd med svart dun med oransje til gule tupper på på halsen og siden av hodet, vingene og ryggen, og røde tupper på forsiden av øyet og rundt skjoldet; iris er hasselbrun til gråbrun; den nakne huden på issen er rød og blå; nebb og skjold er røde, men nebbet er hvitt ytterst og svart i spissen; tarsen og føttene er skifergrå. Foreldrene henter mat til ungene i opptil to måneder. De begynner å spise selv etter cirka 30 dager, og blir selvstendige etter 6–8 uker; flygedyktige etter 55–60 dager.[5]

Trekkatferd

Sothøne er tilstede hele året i varme og tempererte regioner, selv om den ikke nødvendigvis er stedbunden, men hovedsakelig trekkfugl i Nord-Eurasia under påvirkning av kontinentalt klima. I den vestlige palearktiske regionen overvintrer nordlige bestander fra Nordsjøen, Østersjøen, det østlige Sentral-Europa, Svartehavet og Kaspihavet, Irak og Arabia sør til Senegal, Mali, Nord-Nigeria, Sør-Niger, det vest-sentrale Tsjad, ørkenoaser i Marokko og Sør-Algerie, og Nord-Sudan (langs Nilen). Beveger seg gjennom det kontinentale Europa i bred front, fra vest til sør, og kysttrekk via Østersjøen bringer fugler helt fra øst, så langt som Moskva, til Nordsjøområdet; sørlige bevegelser skjer september–november og returtrekk mars–mai. Krysser Sahara i bred front, når vestafrikanske vinterområder i november og drar derfra mars–april.

Fotogalleri

  • Thumb
    Egg etter sothøne
  • Thumb
    Sothøne på rede
  • Thumb
    Sothøne med kyllinger
  • Thumb
    Sothøna har svømmelapper
  • Thumb
    Sothøne takeoff
Remove ads

Inndeling

Inndelingen følger AviList v2025.[12]

Treliste

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads