Glossofobi

Glossofobi, eller taleangst, er frykt for å snakke i offentlighet.^[1] Tilstanden omtales tidvis også som taleskrekk eller talefobi. Årsakene til glossofobi er ikke entydige, men forklaringsmodeller omfatter blant annet kommunibiologiske teorier og det som kalles «illusjonen om gjennomsiktighet». Andre forklaringer peker på nervøsitet som følge av manglende forberedelse, eller på sosial angstlidelse, en av de vanligste psykiatriske diagnosene.

Glossofobi
Område(r)		Psykologi
Ekstern informasjon

Symptomene kan være både fysiske, mentale og knyttet til redusert evne til å holde en sammenhengende tale. Ulike metoder kan bidra til å håndtere tilstanden, blant annet grundig forberedelse og øvelse, utfordring av uhensiktsmessige tankemønstre, positiv selvsnakk, visualisering av ønsket prestasjon, oppmerksomt nærvær, pusteteknikker, eksponering gjennom angsthierarki, bruk av virtuell virkelighet, digitale øvingsverktøy og medisiner som betablokkere.

Etymologi

Begrepet glossofobi stammer fra gresk glossa, som betyr «tunge», og phobos, som betyr «frykt» eller «redsel».

Se også

• Sceneskrekk
• Selektiv mutisme