Hamer

Hamer, eller hamar, er en folkegruppe fra Omodalen i Etiopia.^[1][2]

Unge hamere

Ung hamer jente

Oksehoppseremonien

Hamer kvinne med arr etter pisking

Hamer kvinne med esente

Kvinne med barn og esente

Hamer-folket holder hovedsakelig til i Gemu Gofa-provinsen i høylandet i sørvestlige Etiopia, området ligger øst for Omo-elven og nord for Turkanasjøen. Regionen er den mest utilgjengelige og minst utviklede delene av Øst-Afrika.^[3]

De driver primært med husdyrhold, men også jordbruk. De bor i leirer eller landsbyer som består av flere beslektede familier. Familiene bor i telt eller primitive hytter arrangert i en sirkel, og kveget blir brakt inn i midten av leiren om natten. Når leirplassen settes opp, bygges det først senger for kvinner og små barn; deretter bygges teltrammen rundt den. Teltene er konstruert med fleksible stenger satt i bakken i et sirkulært mønster. Stengene bøyes oppover, sammenføyes øverst og bindes deretter fast. Strukturene er dekket med strå i den tørre årstiden og lerretsmatter i regntiden. Menn og eldre gutter sover vanligvis på feltsenger i midten av leiren, i nærheten av buskapen som kan være storfe, geit og sau.^[3][4]

Hamer er nært beslektede med Banna-folket, men de regnes som separate etniske grupper selv om de deler språk, kultur og levevis. De snakker hamer-banna som tilhører den sør-omotiske språkgruppen.^[5]

Ifølge en folketelling som ble gjort i Etiopia i 2003 var det 46 532 personer som tilhørte hamerfolket i 2003, hvorav 10 000 var bosatt i urbane strøk. I folketellingen som ble gjort i 1994 ble det registrert 42 838 personer som talte hamer-banna språket, og 42 448 personer som selv regnet seg som tilhørende hamer-folket. Dette utgjorde om lag 0,1 % av den totale etiopiske befolkningen.^[4][6]

Historie og kultur

Det er mangel på skriftlige kilder om hamer-folkets opprinnelse og historie før keiser Menelik IIs erobring mot slutten av 1800-tallet.

Hamer-folket sporer sin opprinnelse til migrasjon til Nedre Omo-dalen, hvor folks kultur, tradisjoner og historie utvikler seg gjennom kontakt med andre grupper i nærheten. De forteller om tilstedeværelsen av det mytiske Boa-folket, som antas å være kveggjetere som bebodde området før dem.^[7]

Den etiopiske erobringen fikk ødeleggende konsekvenser for hamer-folket. Deres langvarige motstand førte til omfattende drap og slaveri utført av Meneliks tropper, noe som tvang mange til å flykte til malaria utsatte lavlandsområder utenfor erobrernes kontroll. Senere, under keiser Haile Selassies styre (1930–1974), opprettholdt den etiopiske regjeringen dominans over hamer gjennom beskatning og konfliktmekling, men undertrykte ikke aktivt deres kulturelle tradisjoner. I perioden fra 1974 til 1991, under det sosialistiske Derg -regimet, ble utviklingsprosjekter som skoler, veier og markeder introdusert, men det var tydelige etiopiske oppfatning av seg selv som mer avansert eller overlegen i forhold til hamer-kulturer. Etter Dergs fall i 1991 ga Etiopias etnisk baserte føderalisme hamer selvstyre og tilgang til moderne infrastruktur. Moderniseringsarbeidet kolliderte imidlertid ofte med tradisjonell hamer-verdier, noe som førte til spenninger med distriktsadministrasjonen. Over tid eskalerte tvister til væpnet konflikt, som kulminerte i voldelige sammenstøt mellom hamer og lokalt politi i 2015. Selv om myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå har forsøkt å gripe inn er konfliktene og uenighetene fortsatt til stede.^[7][8]

Kristne organisasjoner har misjonert i området siden 1990-årene, det har ført til at kulturelle tradisjoner står i fare for å forsvinne.

Både unge jenter og gutter blir omskåret. Menn kan gifte seg med så mange kvinner de vil innenfor sin egen stamme, han må betale kveg og andre varer for bruden. Den første konen får en esente, en jernklave pakket inn i lær, i forlovelsesgave. Den er både et fallisk symbol og et statussymbol som bæres livet ut av førstekonen. De lages av landsbyens smed og er en indikasjon på deres fremtidige ektemanns rikdom.^[9][10]

En typisk husholdning består av en kvinne, hennes barn og mannen som er familiens beskytter. Etter som han kan ha flere koner har han også ansvar for flere husholdninger. Menn blir også noen ganger tildelt ansvaret for å beskytte en skilt kvinne, en enke eller kona til en fraværende ektemann (vanligvis hans bror). Bryllupsfeiringer inkluderer fest og dans.^[9]

Evangadi, oversatt som nattdans, er en velkjent kulturell begivenhet blant hamer-folket. Det en dans og -lek for unge og ugifte menn og kvinner rundt bålet, og et grunnlag for å velge sin fremtidige ekteskapspartner. Jentene setter i gang dansen, går sakte bort til mennene de vil danse med, og gjør en flørtende hofte-bevegelse, så går mennene mot dem i en serie hopp. Det er en morsom begivenhet med mye flørting og humor.^[11]

På samme måte som banna praktiserer de oksehoppseremonien, Ukuli Bula, hos hamer-folket en av de mest ikoniske overgangsritene som markerer overgangen fra gutt til mann, og er både en fysisk prøve og en sosial fest som involverer hele landsbyen. Når faren bestemmer seg for at sønnen er klar, gir han ham en liten fallisk utskåret trefigur kalt «Boko». Gutten gir den deretter til jentene han møter underveis, og de må kysse den tre ganger som en form for velsignelse, og deretter returnere den til ham. Deretter reiser han til alle slektningenes hus og presenterer Bokoen han har fått av faren, og inviterer dem også til seremonien. Tidspunktet for seremonien er opp til den unge mannens foreldre, og avgjørelsen er basert på hvor lang tid det vil ta dem å forberede festen, som vanligvis skjer etter innhøstingen. Som invitasjon mottar gjestene en barkstripe med et antall knuter som vise antall dager til seremonien. De inviterte kutter deretter et stykke fra barken hver dag for å holde oversikt over dagene som er igjen før oksehoppritualene.^[12]

Den unge mannen (Ukuli) må løpe naken over ryggen til en rekke okser (ofte 7–10 dyr) som står tett sammen. Han må klare dette fire ganger uten å falle. Klarer han det regnes han som voksen og han kan eie kveg og gifte seg, mislykkes han må han vente til neste år for å prøve igjen. Den eldste sønnen i en familie må ha klart sermonien før den nest eldste kan prøve seg. Når han har klart prøven får han en spesielle kles- og hårstil som han har i ca. 6 måneder, han bærer en pisk og har en særskilt rolle i ritualer, han må avstå fra sex. Kvinner i familien eller den nære gruppen viser sin lojalitet ved å la seg piskes av han. De ber om å bli pisket for å viser støtte til den unge mannen som har gjennomført seremonien, arrene ses som et tegn på styrke og hengivenhet til familien og tradisjonen. Selv om seremonien med å løpe over oksene fortsatt praktiseres, er den i dag også en turistattraksjon, noe som skaper spenninger mellom tradisjonell praksis og moderne påvirkning.^{[12][13][14][15][16]}

Mingi, i religionen til hamer og beslektede grupper, er tilstanden av å være uren eller forbannet. En person, ofte et barn, som ble ansett som mingi, ble drept ved tvungen permanent separasjon fra stammen ved å bli etterlatt alene i jungelen eller ved å drukne i elven. Det var eldste rådet som avgjorde om et barn var mingi. I dag er dette offisielt forbudt, likevel finnes det rapporter om at troen og praksisen fortsatt forekommer i enkelte landsbyer, særlig i mer avsidesliggende områder.^[17][18]