Pisk

Pisk er et redskap bestående av et håndtak og en eller flere remmer.^[1]

For hårfrisyre, se Hårpisk.

Oksepisk

Det er først og fremst et strafferedskap til å slå med for kroppslig straff men også et signal redskap for driving og dressur av dyr.^[2]

Pisken kan være laget av for eksempel skinn, lær eller gummi, materialet kan være flettet og kan ha knuter eller kuler.

Hvis en pisk beveges raskt gjennom luften, høres et høyt smell. Hvis den treffer et dyr eller en person, er dette smertefullt og kan også forårsake alvorlig skade, avhengig av omstendighetene.

Pisken er et sterkt symbol på straff og makt, og dukker ofte opp i litteratur, kunst og språk som et bilde på kontroll og disiplin.

Historie

Avstraffelse av mennesker

Kvinne straffet ved pisking, Russland på 1700-tallet

Historisk sett har pisken blitt brukt til å straffe mennesker, spesielt slaver, fanger. Bibelske tekster omtaler pisking som en vanlig straffemetode. I Romerriket ble det såkalte flagrum eller flagellum brukt, den besto av tre remmer av okseskinn med metallbiter og effekten kunne være dødelig. I tsar-Russland var den såkalte knutepisken laget av okseskinn tilgjengelig i forskjellige versjoner. Den store knutepisken kunne være dødelig etter tjue piskeslag. Den britiske marinen brukte den nihalede katten (cat-o’-nine-tails) fra 1700-tallet, som var en pisk med ni ender. Den ble opprinnelig laget ved å flette et tau i tre deler, hvor hver del deretter ble flettet i tre deler. Pisker i lignende varianter har som også har fått samme navn senere. I Norge ble pisking brukt som straff helt fram til 1815, og som korreksjonsmiddel i enkelte fengsler til midten av 1800-tallet. I Danmark-Norge ble pisking gradvis erstattet med tvangsarbeid og fengsel. Først i 1933 ble pisking helt avskaffet i norsk straffegjennomføring.^[3][4]

Pisking er fortsatt i bruk til pryl i enkelte stater med strenge religiøse eller autoritære lovsystemer, særlig i deler av Afrika og Asia, for eksempel i noen områder der sharia-lovgivning anvendes. I Saudi-Arabia ble pisking avskaffet som straffemetode i 2020, og erstattet det med fengsel, bøter og samfunnsstraff. Men land som Sudan, Indonesia, Iran, Nigeria og Brunei ennå ikke har avskaffet det.^[5][6]

Flere kulturer har brukt pisk i seremonielle sammenhenger, bruken varierer fra religiøse ritualer til overgangsriter og symbolhandlinger. Hamer-folket i Etiopia har en oksehoppseremonien hvor et kontroversielt aspekt ved denne seremonien er at kvinner frivillig lar seg piske. Flere andre etniske grupper i Øst-Afrika har også hatt ritualer der pisking symboliserer styrke, lojalitet eller overgang til voksenlivet. I minnemarkeringen av Husayn ibn Ali martyrdom i Karbala bruker noen grupper pisk til å slå seg selv som uttrykk for sorg og solidaritet. I visse hinduistiske festivaler har pisking eller selvpåført smerte vært brukt som en del av asketiske ritualer for å vise hengivenhet til gudene. Noen katolske tradisjoner i Spania og Latin-Amerika, som enkelte påskeprosesjoner, har selv-pisking vært brukt som en form for bot og hengivenhet.^{[7][8][9][10][11]}

Mennesker som ønsker å uttrykke dominans og underkastelse i sine erotiske forhold, kan bruke pisken som et seksuelt attributt.

Driving og dressur av dyr

Historisk har også pisken blitt brukt til å straffe eller drive dyr. Gjeterkulturer, som for eksempel i Midtøsten og Afrika, benyttet pisk for å styre flokker av kameler, geiter og sauer. Bønder i Europa og Asia har brukt pisk til å drive okser, hester og storfe som trakk ploger eller vogner.

Romerrikets kusker og gladiatorer brukte pisk til å kontrollere hester i vognløp. Kuskene i Europa brukte pisk for å styre hestespann med vogn eller slede. I kolonitidens Amerika ble pisk brukt til å drive muldyr og hester som bar tung last og kuskene på diligenser var avhengig av pisk. Under drift av kveg er også pisken brukt, både av cowboyer, vaqueros i Latin-Amerika og stockmen i Australia.

I dag brukes pisken hovedsakelig i hestesport men også til hundespann kjøring på Grønland. Pisken skal da kun brukes til å gi instruksjoner og maksimalt til å berøre dyret, i praksis brukes den også som et straffeverktøy.^[2]

I Norsk språk

Pisk er brukt i Norsk språk som en metafor, i ordspråk og idiomer. Noen eksempler er regnet pisket mot vinduet, å få smake pisken, å svinge pisken og pisk og gulrot.^[12]

• 
  Diligense
• 
  Dressurridning
• 
  Voltige
• 
  Erotikk
• 
  Hamer-folket