Havgrasslekta

Havgras (Ruppia) er ei slekt med enfrøbladete planter. I Norge finnes det to arter, skruehavgras og småhavgras.

Havgrasslekta
småhavgras
Nomenklatur
Ruppia L.
Populærnavn
havgras
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		karplanter
Gruppe		frøplanter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		enfrøbladete planter
Orden		vassgroordenen
Familie		havgrasfamilien
Økologi
Antall arter		11
Habitat		for det meste salt- eller brakkvann, men av og til i ferskvann
Utbredelse		kosmopolitisk
Inndelt i
se egen seksjon

Havgras har et grasaktig utseende. De lever helt neddykket i saltvann, brakkvann eller sterkt alkalisk ferskvann, og er blant de få karplantene som vokser i dette miljøet. Pollineringen skjer under vann. Havgras er en viktig næringskilde for en rekke sjøfugler.

Disse plantene har en kosmopolitisk utbredelse langs alle kyster, men det finnes også bestander i innsjøer langt inne på kontinentene.^[1]

Tidligere regnet man havgras til tjernaksfamilien, men de er nå plassert som eneste slekt i familien Ruppiaceae i vassgroordenen (Alismatales). Cymodoceaceae og Posidoniaceae er de nærmeste slektningene.^[1]

Ulike kilder angir mellom én og tolv arter i slekta. Zhao og Wu regnet i sin oversikt fra 1980 med fem arter i verden.^[2]

Taksonomien er komplisert på grunn av at plantene har enkel morfologi, men stor fenotypisk plastisitet. Under utviklingen av slekten har det vært flere tilfeller av hybridisering, innfanging av kloroplaster og polyploidi. En molekylærgenetisk undersøkelse fra 2010 viste at det er tre godt definerte arter og et artskompleks med seks linjer (R. maritima).^[3] Seinere studier har oppdaget ytterligere en linje innenfor dette artskomplekset.^[4]

Arter

Plants of the World Online anerkjente elleve arter i 2022:^[5]

• Ruppia bicarpa Yu Ito & Muasya – Sør-Afrika
• Ruppia brevipedunculata Shuo Yu & Hartog – Kina^[6]
• skruehavgras (R. cirrhosa (Petagna) Grande) – kosmopolitisk i tempererte og subtropiske strøk
• Ruppia didyma Sw. ex Wikstr. – Mexico, Karibia
• Ruppia drepanensis Tineo – det vestlige og sentrale middelhavsområdet
• Ruppia filifolia (Phil.) Skottsb. – Sør-Amerika fra Peru til Argentina og Falklandsøyene
• småhavgras (R. maritima L.) – kosmopolitisk utbredelse
• Ruppia megacarpa R.Mason – Russlands fjerne østen, Japan, Kina, Australia, New Zealand
• Ruppia polycarpa R.Mason – sørlige og sørøstlige Australia, New Zealand
• Ruppia sinensis Shuo Yu & Hartog – Kina^[6]
• Ruppia tuberosa J.S.Davis & Toml. – vestlige og sørlige Australia