Peru
land i Sør-Amerika From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
«Peru» har flere betydninger.
Peru[a] er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia.[3][4] Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.[5][6]
.jpg)
Remove ads
Geografi
De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra Amazonasregnskogen i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán med 6768 meter.
(Se også: Fjellkjeder i Peru)
De største byene er (innbyggertall 2012: Lima (9 886 647), Arequipa (869 351), Trujillo (799 550).[7]
Klima
I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 °C året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 °C om dagen og 0 °C om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Tacna) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 °C. Perus sørøstligste del ligger i utkanten av Atacama-ørkenen, og her er klimaet varmt og tørt året rundt.
Remove ads
Demografi
Peru har en befolkning på 34,2 millioner (2024).[8]
Anslått fødselshyppighet i 2018 er 17,6 pr. 1000 innbygger og dødeligheten samme år er anslått til 6,1 pr. 1000 innbygger [9]. Folketallet er forventet å nå 40 millioner i 2050.[10] I 2019 bodde 78,1 % av befolkningen i urbane miljøer [9].
Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.
Remove ads
Religion
Peru har ikke noen offisiell statsreligion, selv om konstitusjonen anerkjenner den historiske betydningen den romersk-katolske trosretningen har hatt i utviklingen av landet. Religionsfrihet er lovfestet, og det er forbudt å diskriminere personer på grunn av religiøs overbevisning. Den mest utbredte religionen i Peru er kristendom hvor romersk-katolsk er den dominerende med mellom 70 og 80 % tilslutning. Andre kristne trossamfunn inkluderer protestanter, ortodokse kristne og mormonere. Andre religioner som er etablert i Peru er buddhisme, jødedom og islam for å nevne noen. Utøvelse av tradisjonelle førkolumbiske religioner forekommer også, og mange praktiserer katolisisme iblandet elementer av tradisjonell religion. I 2018 ble kravet om minimum 500 voksne registrerte medlemmer for å kunne registrere et trossamfunn fjernet. [11]
Historie
Før-kolumbiansk tid
Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 f.Kr.. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 f.Kr. Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e.Kr. Inkariket, som hadde sitt hovedsete i Cuzco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.
Spansk kolonitid
Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et visekongedømme i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert til Spania.
Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.
Selvstendigheten
Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær og Simón Bolívars storkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember i slaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.
Militærdiktatur 1948-1979
I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre borgerrettigheter, og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.
Demokrati etter 1979
Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den maoistiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Presidentene Pedro Pablo Kuczynski (2016–2018) og Martín Vizcarra (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon.[12][13]
Remove ads
Politikk og forvaltning
Administrativ inndeling
Peru er inndelt i 25 regioner (regiones; entall: región). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru. Hovedstaden Limas område kalles Lima Metropolitana og er en provins, men ikke del av en region. Hovedstaden Lima ligger ikke i regionen Lima.
Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttrykket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.
.svg)
Remove ads
Økonomi
BNP i 2004 var ca. 66 milliarder US$ og var i 2024 øket til ca. 295 milliarder, noe som gir en økning på nesten 450 % på 20 år.
Veksten er drevet av:
- Gruvedrift: Peru er en av verdens største produsenter av kobber, gull og sølv
- Makroøkonomisk stabilitet: Lav inflasjon, kontrollert gjeld og solid finanspolitikk
- Handelsavtaler: Frihandelsavtaler med USA, EU, Kina og flere latinamerikanske land
- Investeringer: Økt utenlandsk direkteinvestering, særlig i infrastruktur og energi
- Tjenestesektor: Sterk vekst i bank, turisme og telekommunikasjon
Remove ads
Oppføring på UNESCOs lister
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- 1983 – Cuzco, tidligere hovedstad i Inkariket, med imponerende steinarkitektur og koloniale bygninger
- 1983 – Machu Picchu, Inkaenes fjellby, omgitt av spektakulær natur
- 1985 – Chavín de Huántar, seremoniell senter med avansert steinarkitektur fra ca. 900 f.Kr.
- 1985 – Huascarán nasjonalpark, i Andesfjellene med isbreer, innsjøer og truede arter
- 1986 – Chan Chan, verdens største by bygget i adobe-leire, fra Chimú-kulturen
- 1987 – Manu nasjonalpark, et av verdens mest biologisk mangfoldige områder
- 1988 – Limas historiske sentrum med kolonial arkitektur og religiøse monumenter fra 1500-tallet
- 1990 – Rio Abiseo nasjonalpark, kombinerer regnskog og arkeologiske ruiner
- 1994 – Nazcalinjene, linjer og geoglyfer i Nazca og Palpa er en samling av geoglyfer, enorme figurer risset inn i ørkenoverflaten
- 2000 – Arequipas historiske sentrum med barokk arkitektur bygget med vulkansk stein
- 2009 – Caral den hellige byen, er den eldste kjente by i Amerika, over 5000 år gammel
- 2014 – Qhapaq Ñan, veisystemet i Andes
- 2021 – Chankillo, solobservatorium og seremonielt senter
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2008 – Tekstilkunst på øya Taquile
- 2008 – Rik muntlig tradisjon, språk og ritualer i Zápara-kulturen
- 2009 – Tiltak for å bevare Aymara‑folkets levende kultur i Bolivia, Chile og Peru
- 2010 – Akrobatisk og rituell dans fra Andesfjellene, med saks som instrument
- 2010 – Huaconada, rituell dans fra Mito
- 2011 – Eshuva, Harákmbut sang bønner fra Perus Huachipaire-folk
- 2011 – Pilgrimsreise til helligdommen til Lord of Qoyllurit’i
- 2013 – Kunnskap, ferdigheter og ritualer i forbindelse med årlige fornyelsen av Q’eswachaka broen
- 2014 – Virgen de la Candelaria, festiviteten fra Puno
- 2015 – Wititi-dans fra Colca-dalen
- 2017 – Eldre vannforvaltningssystem i Áncash, med rituelle og juridiske funksjoner
- 2019 – Hatajo de Negritos og Hatajo de Pallitas, musikk og sang som en del av julefeiringen
- 2021 – Awajún-folkets keramikkrelaterte kultur
- 2023 – Ceviche som kulinarisk og kulturelt uttrykk
Remove ads
Historiske steder
I tillegg til stedene oppført på UNESCOs verdensarvliste finnes det en lang rekke meget gamle historiske steder, her er et lite utvalg:
- Sechin Bajo, en av de eldste monumentale strukturene i Amerika, fra ca. 3500 f.Kr.
- Aspero, kystbosetning med pyramider og plattformer fra ca. 3000 f.Kr.
- Huaca Prieta, tidlig jordbruk og tekstilproduksjon fra ca. 2300 f.Kr.
- El Paraíso, monumental arkitektur nær Lima fra ca. 2000 f.Kr.
- Ventarrón, tempel med eldgamle veggmalerier fra ca. 2000 f.Kr.
- Kotosh, tempelkompleks med "Templo de las Manos Cruzadas" fra ca. 1800 f.Kr.
- Pampa de las Llamas-Moxeke, kompleks med pyramider og boligområder fra ca. 1800–1200 f.Kr.
- Pacopampa, seremoniell plattform i høylandet fra ca. 1200 f.Kr.
- Cahuachi, seremoniell hovedstad for Nazcakulturen fra ca. 100 f.Kr.–500 e.Kr.
- Sipán, gravsted for "kongen av Sipán", rike funn fra ca. 100–700 e.Kr.
- Huaca Pucllana, arkeologisk sted i Miraflores, ca. 200–700 e.Kr.
- Sillustani, kirkegård, ca. 500–1500 e.Kr.
- Hullrekken i Peru, rundt 5000–6000 menneskeskapte hull i Pisco-dalen, ca. 500–1500 e.Kr.
- Q’enqo, seremonielt anlegg, ca. 1400–1500 e.Kr.
- Saksaywaman, seremoniell festning, ca. 1450–1500 e.Kr.
- Sivøyene i Titicaca, menskeskapte sivøyer, ca. 1400–
Remove ads
Se også
Fotnoter
- spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads