Heinrich Rudolf Hertz

Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.

Heinrich Rudolf Hertz
Født		22. feb. 1857[1][2][3][4] Hamburg[5][6][7]
Død		1. jan. 1894[1][2][3][6] (36 år) Bonn[8][6][7]
Beskjeftigelse		Fysiker, filosof, oppfinner, universitetslærer
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin (1878–) Technische Universität München Technische Universität Dresden Gelehrtenschule des Johanneums
Doktorgrads- veileder		Hermann von Helmholtz Wilhelm von Bezold[9]
Ektefelle		Elisabeth Hertz
Far		Gustav Ferdinand Hertz
Barn		Mathilde Carmen Hertz Johanna Hertz
Nasjonalitet		Hamburg
Gravlagt		Ohlsdorf gravlund
Medlem av		Maxwellians[10] Accademia Nazionale dei Lincei (1892–)[11] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1893–)[6] Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		Rumfordmedaljen (1890)[12] Matteucci-medaljen (1888) Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889) Premio Bressa (1887)[13] CQ Amateur Radio Hall of Fame (ukjent; posthumous recognition)
Signatur
Heinrich Rudolf Hertz på Commons

Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit.^{[trenger referanse]} Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.

Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.