Herman Major Schirmer

Herman Major Schirmer (1845–1913) var norsk arkitekt, sønn av Heinrich Ernst Schirmer og Sophie Ottilia, født Major. Bror av Adolf Schirmer.^[7]

Herman Major Schirmer
Født		20. juni 1845[1][2][3][4] Christiania (Norge)
Død		11. apr. 1913[2][3][4] (67 år)
Beskjeftigelse		Kunsthistoriker, arkitekt
Embete		Riksantikvar (1912–1913)
Ektefelle		Annette Schirmer (1905–)[5]
Far		Heinrich Ernst Schirmer
Søsken		Adolf Schirmer Sophie Schirmer
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Gamle Aker kirkegård
Herman Major Schirmer på Commons

Schirmer laget denne tegningen (penn og lavering, 49 x 35 cm) av Borgund stavkirke da han var 16 år gammel.^[6]

Gravminne ved Gamle Aker kirke, Oslo

Bakgrunn og virke

Som overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1872 var han sentral i oppbyggingen av en norsk arkitektur. Han ble 15. november 1912 utnevnt til Norges første riksantikvar, men fungerte bare i fem måneder i tiden 1912–1913 før han døde.^[8]

Han hadde lite til overs for farens stil (som i utkastet til bygning for Stortinget), en «tysk infeksjon», og mente den ikke hørte hjemme på norsk jord. Herman Schirmer hadde som mål å gjenreise tradisjonell norsk stil og var blant annet inspirert av sin venn Ernst Sars' tanker om en ubrutt linje i norsk historie ivaretatt av den frie bonden. Schirmer noe nytt: Han sendte elvene sine fra Oslo til Gudbrandsdalen for å studere gamle bygninger. Gårdsbygningene i blant annet Gudbrandsdalen oppfattet Schirmer som eldgamle i en kjede tilbake til norsk storhet. Schirmers ideer kom mest til uttrykk gjennom elevenes arbeider, blant annet Holger Sinding-Larsen og Vålerenga kirke, Ivar Næss og Frogner kirke^[klargjør], og Ole Stein og Lademoen kirke. Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Bjercke var også påvirket av Schirmer.^[9]

Verk

• Hotel Royal i Oslo (1870-årene)
• Bergens Kreditbank (1876)