Hesperos

Hesperos (gresk: Ἓσπερος) er i henhold til gresk mytologi Kveldsstjernen, planeten (astron planeta) Venus om kvelden. Han er sønn av morgenrødens gudinne Eos (i romersk mytologi Aurora) og han er halvbror av Eosforos, morgenstjernen (også kalt for Fosforos). Hesperos' romerske tilsvarighet er Vesper (= «kveld», «kveldsstjernen», «vest», «kveldsmat»).^[1][2] Hesperos' far var Kefalos, en dødelig, mens Eosforos' far var stjerneguden Astraios. Med tiden ble Hesperos og halvbroren Eosforos forent til en guddom.^[3]

Hesperos
Hesperos som personifisering av kveld av Anton Raphael Mengs (1765).
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Ἓσπερος
Foreldre		Eos (mor) og Kefalos (far)
Søsken		Eosforos
Barn		Keyks, Daidalion, og hesperidene
Symboler		Venus, Kveldsstjernen
Tekster		Hyginus Ovid
I andre mytologier		Hesperus (romersk mytologi)

I gresk vasemaleri ble Eosforos-Hesperos framstilt som ungdommelig mann eller gutt, enten i form av en byste omgitt av den skinnende ring til hans planet, eller som en bevinget gud som holder en fakkel og kronet med en stjerneglorie.^[3]

Familie

Det ble hevdet at Eosforos/Hesperos var far til Keyks^[4] og Daidalion.^[5] I en del kilder sies det at han også er far til nymfene hesperidene,^[6] men det er andre tradisjoner som nevner et annet opphav til disse nymfene. De er noen ganger nevnt som sju stykker, andre ganger er det kun tre av dem.

Variasjoner i navn

Hesperos er personifiseringen av «kveldsstjernen», planeten Venus om kvelden. Hans navn er tidvis sammensmeltet med hans halvbror, personifiseringen av planeten som «morgenstjernen» Eosforos (gresk: Ἐωσφόρος; «bærer av daggry») eller Fosforos (gresk: Φωσφόρος; «bærer av lys»), ettersom de begge var personifiseringen av den samme planeten Venus. Eosforos/Fosforos ble tidvis oversatt som Lucifer på latin, som også betyr «morgenstjernen» og «lysbærer».^[7] Det hebraiske ordet Helel (Venus som lysende, skinnende), «sønn av Šaḥar (daggry)» i den hebraiske versjonen av Jesajaboken,^[8] ble oversatt som Hesperos i den gresk bibeloversettelsen Septuaginta og som Lucifer i Hieronymus' latinske Vulgata. Den senere kristne tradisjonen kom til la «morgenstjernen», lucifer, bli navnet Lucifer for figuren Satan før hans fall.^[9]

Antikkens grekere forestilte seg at Eosforos (Venus om morgenen) og Hesperos (Venus om kvelden) var to forskjellige himmelobjekter, men grekerne aksepterte senere den babylonske oppfatningen at de to var det samme objektet. Det var derfor ikke behov for to guder for samme emne, og Eosforos ble sammensmeltet med Hesperos.^[3] Da babylonerne identifiserte planetene med de store gudene, påvirket det grekerne til å dedikere «vandrestjernen» (planeten) til kjærlighetsgudinnen Afrodite, som romerne kalte for Venus (hvilket er blitt vårt navn for planeten), og som tilsvarte babylonernes fruktbarhetsgudinne Ishtar.^[10][11]

«Hesperos er Fosforos»

Innenfor språkfilosofien er «Hesperos er Fosforos» (eller med latinske navn, «Hesperus er Phosphorus») et berømt utsagn i henhold til semantikken med egennavn. Den tyske filosofen Gottlob Frege benyttet begrepene «der Abendstern» (kveldsstjernen) og «der Morgenstern» (morgenstjernen) for å illustrere hans skjelning mellom «Sinn und Bedeutung», mening og betydning,^[12] og påfølgende filosofer har endret henvisningen til kveldsstjernen og morgenstjernen til det nå faste uttrykket «Hesperos er Fosforos» slik at uttrykket benytter egennavn. Følgende to utsagn: (1) Hesperos er Hesperos; og (2) Hesperos er Fosforos, er begge like sanne, forutsatt at man har kunnskapen om de mytologiske figurene, ved at begge henviser til samme objekt (planeten Venus).

Den amerikanske filosofen Saul Kripke benyttet setningen til å demonstrere at kunnskap om noe er nødvendigvis (i dette tilfellet identiteten av Hesperos og Fosforos) kan være empirisk framfor a priori.^[13]