Hun Sen

Hun Sen (khmer: ហ៊ុន សែន), opprinnelig Hun Bunal (født 5. august 1952 etter egne opplysninger^[7], men en annen dato verserer også^[8], i Peam Koh Sna i Kampong Cham), er en kambodsjansk politiker. Han var Kambodsjas statsminister i periodene 1985–1993 og 1998–2023. I periodene 1979–1986 og 1987–1990 var han også utenriksminister. Tittelen «Sâmdech» ble knyttet til hans navn i 1993 av kong Norodom Sihanouk, men dette er kun en ærestittel og gir ham ikke flere privilegier eller ytterligere makt.

Hun Sen
Født		ហ៊ុន​ ប៊ុន​ណាល់ 5. aug. 1952[1][2][3] (73 år) Peam Kaoh Sna Commune (Fransk Indokina, French Protectorate of Cambodia)
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker
Embete		Kambodsjas statsminister (1998–2023) Kambodsjas statsminister (1985–1993) Kambodsjas statsminister (1993–1998)
Ektefelle		Bun Rany
Far		Hun Neang
Barn		Hun Manet Hun Manith Hun Mana Hun Mani Hun Mali
Parti		Det kambodsjanske folkepartiet Røde Khmer
Nasjonalitet		Kambodsja
Utmerkelser		16 oppføringer José Marti-ordenen Konfucius' fredspris (2017) Nasjonens gullmedalje (2008) Æresdoktor ved Guangxi universitet for nasjonaliteter (2015)[4] Grand Order of National Merit (1996)[5] 3. klasse av Jaroslav den vises orden[6] Kambodsjas orden Royal Order of Sowathara Royal Order of Monisaraphon Sikatuna-ordenen Nordstjerneordenen Den hvite elefants orden Thailands krones orden Andeskondorordenen Jaroslav den vises orden Vennskapsordenen
Nettsted		www.samdechhunsen.gov.kh
Signatur
Hun Sen på Commons

Han er en av lederne i Det kambodsjanske folkepartiet (CPP), som er et kommunistisk-sosialistisk parti som har styrt Kambodsja i flere omganger siden den vietnamesiske okkupasjonen 1979–1989. Det har hatt makten siden Kambodsja gjenopprettet flerpartidemokratiet i 1993.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun Sen ble født som det tredje av seks barn i en bondefamilie. Faren, Hun Neang, var residerende munk i en lokal wat i Kampong Cham-provinsen før han la av seg munkedrakten for å gå inn i den franske motstandsbevegelse, og gifte seg med Hun Sens mor, Dee Yon, i 1940-årene. Hun Neangs besteforeldre på farssiden var velstående kinesisk-kambodsjanske godseiere av teochew-kinesisk bakgrunn.^[9][10] Hun Neang arvet noe av dette, blant annet landarealer, og kunne leve et relativt komfortabelt liv inntil en kidnapping tvang familien til å selge mye av det de eide.^[11]

Da han var 13 år dro Hun Sen hjemmefra for å bli elev ved en buddhistisk klosterskole i Phnom Penh.

Røde Khmer

Da prins Sihanouk ii mars 1970 ble styrtet av Lon Nol, sluttet han seg til Røde Khmers gerilja ute på landsbygden. Under den kambodsjanske borgerkrig ble han såret fem ganger. Under stridene som førte til Phnom Penhs fall i april 1975 tapte han et øye. Røde Khmer hadde makten i fire år. Hun Sen deserterte fra bevegelsen i 1979, kort før den vietnamesiske invasjonen.

Etter Røde Khmer-tiden

Etter at Vietnam etablerte en lydregjering med støtte av mange eksilkambodsjanere ble Hun Sen utenriksminister i Heng Samrins regjering. I 1985 overtok han posten som regjeringssjef. Etter det første demokratiske valget i 1993 tapte han makten til antikommunistiske NRP.

I 1998 kunne han igjen inntre som statsminister idet kommunistene hadde vunnet tilbake en stor del av sin støtte. I parlamentsvalget i 2003 øket han ytterligere sin støtte. Han har ført en provietnamesisk politikk og har fra atskillige hold blitt beskyldt for sin autoritære lederstil og den utbredte korrupsjonen i landet.^{[trenger referanse]}

Den 30. juli 2018 utnevnte Hun Sen sin nest eldste sønn, Hun Manet, til høyere militære verv som en forberedelse til at han skulle kunne inntre som statsminister når far dør eller trekker seg tilbake.^{[trenger referanse]}