Immanuel Nobel

Immanuel Nobel den yngre (1801–1872) var en svensk skipsbygger, ingeniør, arkitekt, oppfinner og industrimann. Han var sønn av Immanuel Olai Nobelius (1757-1839) som en gang i 1780-årene forkortet familienavnet «Nobelius» (en latinisering av «fra Östra Nöbbelöv (i Österlen)») til «Nobel»,^[5] og ble selv far til Robert, Ludvig, Emil og Alfred Nobel.

Immanuel Nobel
Født		24. mars 1801[1] Gävle Heliga Trefaldighets församling[1]
Død		3. sep. 1872[2][1] (71 år) Maria Magdalena församling[2][1]
Beskjeftigelse		Arkitekt, oppfinner, ingeniør, kjemiker, gründer
Ektefelle		Caroline Andrietta Ahlsell (1827–)[1]
Far		Immanuel Nobel d.ä.[1]
Barn		Alfred Nobel[3] Robert Nobel Ludvig Nobel Emil Oskar Nobel
Nasjonalitet		Sverige Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Norra begravningsplatsen (1872–)[4]
Immanuel Nobel på Commons

Immanuel Nobel dro til sjøs som 14-åring og ga seg i kast med selvstudier i arkitektur da han gikk i land som 17-åring. Han fikk mye oppmerksomhet for en æresport han bygde da kong Karl Johan besøkte Gävle, og ble dermed opptatt ved kunstakademiet i Stockholm. Etter en konkurs i 1837 var familien så fattig at sønnen Alfred måtte selge fyrstikker på gaten som supplement til det hans mor kunne tjene på sin melke- og grønnsakbutikk. Men så inviterte tsaren Immanuel til St. Petersburg for å bygge en fabrikk for miner. Snart var han kjent som Russlands fremste maskiningeniør, da hans virke bidro til at festningene Kronstadt og Sveaborg klarte seg mot angrep i Krimkrigen. Hans eldste sønn, Robert, stod for mineleggingen av Finskebukten.^[6]