Ingrid Bergman
svensk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Ingrid Bergman (1915–1982) var en svensk skuespiller. Hun er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene, og er en av få skandinaver som med rette kan kalles Hollywood-stjerne. Bergman var gift tre ganger, med Petter Lindström (1937–1950), Roberto Rossellini (1950–1956) og Lars Schmidt (1957–1976). I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
Remove ads
Liv og virke
Bakgrunn
Ingrid Bergman ble født i Stockholm; faren Justus Samuel Bergman var svensk og moren Friedel Henrietta Augusta Louise født Adler var opprinnelig tysk og født i Kiel. Foreldrene ble gift i Hamburg i 1907. Moren døde da Ingrid var tre år gammel og faren døde da hun var 12 år gammel. Faren hadde vært fotograf og hadde tidlig fremmet Ingrids talent.
Etter foreldrenes død vokste Bergman opp hos slektninger. Skuespillerkarrieren begynte med studier på Dramatens elevskole, og i løpet av denne tiden hadde hun en liten rolle i filmen Munkbrogreven (1935).
Karriere
Etter omkring et dusin filmer i Sverige fikk hun kontakt med USA og Hollywood-produsenten David O. Selznick, som gav henne filmkontrakt. Hennes første Hollywood-film Intermezzo var en nyinnspilling av en film hun hadde spilt inn med Gösta Ekman i Sverige i 1935.
En av hennes mest kjente filmer er Casablanca (1942), der hun spilte mot Humphrey Bogart. Hun har også hatt roller i Alfred Hitchcocks filmer Trollbundet (1945) og Notorious (1946).
I 1950 møtte hun filmregissøren Roberto Rossellini. Hun ble hans elskerinne, og fikk samtidig en rolle i hans film Stromboli. Begge var allerede gift, og kjærlighetsaffæren ble en medieskandale som gav henne visse yrkesmessige problemer, med færre rolletilbud. Det ble også demonstrert utenfor kinoer som viste filmene hennes og enkelte kinoer valgte å boikotte henne. Paret fikk to døtre, tvillingene Ingrid og Isabella, og sønnen Robertino.
Etter noen filmer for Rosselini, filmer som ble verken kunstneriske eller økonomiske suksesser, fikk Bergman igjen filme i Hollywood. Med Anastasia (1956) var hun igjen en lysende stjerne på Hollywoods himmel. Deretter fulgte en rekke Hollywood-filmer, inntil Ingmar Bergman i Høstsonaten (1978) gav henne muligheten til å gjøre karrierens beste rolleprestasjon. For rollen som Greta Ohlsson i filmen Mord på Orientekspressen (1974) i vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle. Bergmans siste film ble en TV-film i 1982, Golda Meir, der hun spilte Israels tidligere statsminister, Golda Meir. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Bergman døde på sin fødselsdag i 1982 etter en tids sykdom. I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[14] Den svenske dokumentarfilmen Jeg er Ingrid fra 2015 handler om Bergmans liv og virke.[15]
Remove ads
Galleri
- Ingrid Bergman 9 år,med far Justus 1921.
- Ingrid Bergman 14 år.
- Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i Casablanca 1942.
- Cary Grant og Ingrid Bergman i Notorious! 1946.
- Ingrid Bergman 1960.
- Ingrid Bergman som Golda Meir i A Woman Called Golda 1982.
- Ingrid Bergmans grav i Stockholm.
Filmografi
- 1932 – Landskamp
- 1935 – Diamant-Lasse
- 1935 – Bränningar
- 1935 – Swedenhielms
- 1935 – Valborgsaften
- 1935 – På solsiden
- 1936 – Intermezzo
- 1936 – Dollar
- 1938 – En kvinnes ansikt
- 1938 – De fire kamerater
- 1939 – En eneste natt
- 1939 – Intermezzo
- 1940 – Juninatten
- 1941 – Sjalusi
- 1941 – Dr Jekyll og Mr Hyde
- 1941 – Adam hadde fire sønner
- 1942 – Casablanca
- 1943 – Klokkene ringer for deg
- 1944 – Gasslys
- 1945 – Trollbundet
- 1945 – Klokkene i St. Mary
- 1946 – Høyt spill i Saratoga
- 1946 – Notorious
- 1948 – Triumfbuen
- 1948 – Jeanne d'Arc
- 1949 – Under Capricorn
- 1950 – Stromboli
- 1952 – Hun ofret seg selv
- 1953 – Siamo donne
- 1954 – Reisen til Italia
- 1954 – Angst
- 1954 – Giovanna d'Arco al rogo
- 1956 – Elena og hennes menn
- 1956 – Anastasia
- 1956 – Indeskret
- 1958 – Vertshuset Den sjette lykke
- 1961 – Liker De Brahms?
- 1962 – Hedda Gabler
- 1964 – Besøket
- 1964 – Den gule Rolls Royce
- 1967 – Stimulantia
- 1969 – Kaktusblomsten
- 1970 – Hennes annen vår
- 1973 – From the Mixed-Up Files of Mrs. Basil E. Frankweiler
- 1974 – Mord på Orientekspressen
- 1976 – A Matter of Time
- 1978 – Høstsonaten
- 1982 – A Woman Called Golda
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads